Kategoriarkiv: blabla

Og så var det slutt allerede…

Publisert av
2

en weekend i London er fantastisk (all ære til mannfolket for initiativet), men så rent for kort. Man rekker jo bare så vidt å tenke over alt man faktisk vil se og gjøre, innse at det blir det ikke tid til, og tenke NESTE GANG….
Men vi har for all del hatt det kjempefint. I går var vi på konsert i Royal Festival Hall. Ingen av oss hadde vært der før – og hørte London Philharmonnic Orchestra spille Sibelius. Orkesteret var fantastisk, men til tross for mine finske aner, kan jeg konstatere at jeg tror jeg kan leve uten Sibelius. Først hørte vi Symfoni nr 3, visstnok et av de minde spilte verk av Sibelius. Det var fint. Minte meg om en vinterstorm med gløtt av kjølig sol – veldig fint. Så kom det inn en svær dame som sang en masse jeg ikke oppfattet ett ord av, ispedd umotiverte utbrudd fra orkesteret (i mine ører…). Det sa meg ingenting. Etter pausen gikk dama hjem, og de skulle spille symfoni nr 2, som visstnok er mer kjent og populær. Jeg likte den på langt nær så godt som den første vi hørte. Men smaken er som kjent som en viss legemsdel- neste gang jeg går på konsert, velger jeg noe annet.
I dag gjorde vi noe veldig turistbefengt, vi bestilte en rundtur med buss. Dette er et fantastisk tilbud i de fleste storbyer- og ekstra bra i London, tror jeg. Selv om vi ikke fikk fullt utbytte av turen siden vi måtte dra til flyplassen klokka tre. Det er lurt å avsette hele dagen til en slik ekspedisjon i London, fordi inkludert i billetten er det «walking tours», «river cruise» og rabattete billetter til mangt og mye.I tillegg får man levende og kunnskapsrike guider (eller innspilt guiding på ørten språk), og kan hoppe av og på så mye man vil på mange forskjellige ruter i 24 timer. Vi hoppet av ved Westminster og fikk med oss siste del av Sung Eucharist i Westminster Abbey. Dette er en varm anbefaling til alle med en snev av musikkinteresse og som ikke er allergiske mot kirker – gå i Westminster Abbey på Evensong (hver dag) eller annen gudstjeneste. Det er fantastisk!
Språklig og kulturelt skulle jeg gjerne ønske at jeg kunne bli et par uker. Jeg skjønner godt hvorfor skandinaver anses for svært uhøflige utenlands. Det er en helt annen tone andre steder, og britene er kanskje ledende når det gjelder høflighetsfraser? Jeg husker hvor forbløffet jeg ble da jeg kom hjem fra Irland etter seks år i sin tid – jeg hadde helt vent meg av med å åpne dørene selv, det var jo alltid et mannfolk i nærheten til å gjøre det. Thank you, please eller excuse me, forekommer minst to ganger (hver…) i enhver setning. Særlig måtte jeg nesten le da jeg en gang ble passert på gata av tre gutter i verste slyngelalder med (oppslått) hettegenser, saggebukser med halve rumpa utenfor og hendene dypt i lomma. Den ene skumpet såvidt borti meg, og mumlet øyeblikkelig «I’m sorry, ma’am». Hadde noen sånn type sagt «Unnskyld, frue» hjemme i Norge? hehe, neppe.
For ikke å snakke om alle som reiste seg for meg på The Tube. Kunne kanskje ha noe med mitt forslåtte utseende å gjøre….
Likevel er jo britene innehaver av det dårligste ryktet for fotballpøbler og generell oppførsel på feriesteder i utlandet…
Forstå det den som kan.
Nå sitter vi og henger på Gardermoen og venter på toget. Reisen gikk knirkefritt – men det var fullt og trangt og lite service. Det var andre boller å fly i 1976, ja…

Sibelius 3. symfoni første sats

Prøvetur – og lykkelig eier av ny bil…

Publisert av
13

Lav sol over Vang

Dette er tatt med mobilen fra passasjersetet på min nye Hyundai i30. Min far, bilkonsulenten, kjører den tilbake, etter at jeg først hadde kjørt ut i Vang et stykke. Jeg likte den så godt at jeg bare ba dem pakke den inn da vi kom tilbake. Men den må nok registreres og alt sånn, så jeg får den ikke før tirsdag.
Yarisen går jo bra den…

Ny bil…

Publisert av
6

Matrixen er offisielt erklært død av opptil flere menn som har ringt meg siste dagene, – fra både verksted og forsikringsselskap. Jeg var forsåvidt forberedt på det – en av politifolkene (som sikkert har sett trafikkulykker før) sa til meg allerede første dagen, at den bilen var det nok bare å avskrive.
Men jeg likte den jo godt, jeg…
Og Matrix er ikke lenger i produksjon har jeg skjønt. Noen gode forslag til ny bil? Min kjære far mener at Hyundai har en god erstatning

Andre gode forslag?

Et klassisk tankekors.

Publisert av
9

Femten mil fra kaoset i Port-au-Prince, sitter det mennesker med paraplydrinker og nyter luksustilværelsen.

Caribbean Cruise Line eier et område nord på Haiti som brukes til anløpssted for deres cruiseskip i Karibia.

Kommentarfelter på feriefora og i avisspaltene får mange, og til dels hissige innlegg om dette.

-Tenk å sitte der og velte seg i luksus mens folk dør like i nærheten!

-Ja, men hvis de slutter å komme hit, gjør man jo situasjonen verre for folk på Haiti. Det er mange som tjener til livets opphold på disse turistene, i dette området som ikke er jordskjelvrammet. Hjelper det noen om man fratar disse OGSÅ livsgrunnlaget?

 

Selvsagt ikke. Det siste argumentet er naturligvis det eneste fornuftige. En av grunnene til at nabolandet, Den Dominikanske Republikk, klarer seg mye bedre enn Haiti (selv om dette også er et fattig land), er nettopp at de har sett sine muligheter som turistnasjon. Det er ikke få dollar som legges igjen på hotellene der i landet. Men også der ser hotellgjestene at de selv lever i en luksus som er svært langt unna standarden for den gjengse dominikaner,  som jeg blogga litt om da jeg var der i fjor. Likevel, det er nok ikke minst takket være de pengene turistene legger igjen at dette landet har hatt rimelig bra økonomisk framgang de seinere åra, og folk der har det mye bedre enn i Haiti.

Caribbean Cruise line har gitt penger til gjenoppbyggingen, og etter å ha slått fast at deres område i Labadee var uskadd, gikk neste cruiseanløp som planlagt – bortsett fra at de lastet opp mat og forsyninger til ofrene fra forrige havn. Selskapets direktør blogger om saken.

Jeg vet ikke hvordan jeg ville følt meg om jeg hadde sittet om bord på det skipet, fått vite om jordskjelvet, sett nødforsyningene lastes om bord, for så neste dag å bli sluppet fra borde i Labadee for luksusmat og paraplydrinker. Det hadde ikke vært noen god følelse.

Jeg hadde nok i det minste vært ekstra raus med tips…

Edit 21.01: CNN har en artikkel om nettopp dette i dag

Fyrer fortsatt med ved

Publisert av
3

Og mens jeg lå i badekaret i dag, gikk strømmen. På tre kurser i huset. Inkludert varmtvannsbereder, komfyr og kjøleskap. KRISE!
Vi fikk tak i en elektriker, og heldigvis var det en bagatell. En av inntakssikringene hadde røket, så det var gjort på 5 minutter å fikse. Pelletsovnen venter vi fortsatt på fiksin av. Men vi har ved.

Nyttårstanker

Publisert av
2

Med magen full av bestemors kalkun, og et stille hus hvor to barnebarn ligger og sover, mens mannfolket kjører døtre til diverse festligheter – kan det jo passe med litt nyttårsblogging, både om hage og annet.
Dette har jo på mange måter vært et år utenom det vanlige. Det er kanskje alle år, hvis man bare legger merke til det? Men i år var det ikke til å unngå.
På nyttårsaften i fjor, satt yngste englebarn og jeg alene og ventet på nyttårsrakettene, etter at vi hadde dratt hjem fra kalkunmiddagen hos bestemor og bestefar. Mannfolket lå på sykehuset. Det uhellet ga en kraftig påminnelse om hvor skjørt livet er – selv om vi på det tidspunkt visste at det etter all sannsynlighet kom til å gå bra. Han er heldigvis stort sett sitt gamle jeg igjen nå, men det tok tid. Kjersti og jeg brukte nyttårsaften til å sloss om dataspillet vi hadde fått i julegave (Tomb Raider), og var ute og tittet på rakettene ved midnattstid. En nokså rolig kveld.
Den største begivenheten i familien i januar var at lille, vakre Anna ble født – og nå er hun snart ett år allerede, og ligger her og sover mens mamma er hos bestemor på nyttårsmiddag 🙂
I januar kom også de to mellomste døtre og jeg oss av gårde på tur, og tilbragte 2 deilige uker i den Dominikanske Republikk. Blogga jo litt om det, og kjenner at det begynner å krible litt i reiselysten igjen, selv om ingen konkrete planer er lagt.
Våren lot vente på seg på Hedmarken i 2009, det var en lang periode i mars og april hvor jeg ikke åpnet hagegale blogger som tilhørte folk som bor langs kysten. I ren og skjær misunnelse – det er vel ikke mer å si om den saken.
Så rundt påsketider i fjor, konsentrerte jeg meg om andre ting – fortrinnsvis musikk. Både påskekonserten, hvor vi for alvor presenterte Eva Ugalde – og påskemorgen i Ringsaker kirke var minneverdige stunder.
Det var også i mars jeg blogga om Kiva, og inspirerte flere andre hagegale til å gjøre det samme.
Og jeg flytta bloggen min til wordpress. Det tror jeg var lurt. Jeg trives som blogger. Antall personer som leser innleggene mine varierer fra 1 til 1600 – det er helt greit 🙂 Jeg tror fortsatt jeg skriver mest for meg sjøl og for folk som faktisk kjenner meg.
April var preget av farting. Var i Nederland med staben på kontoret (koselig!), i Bergen på kurs, og i Danmark i full fart for å hente roser – helt alene. Det var også en fin tur. Å reise alene er undervurdert…
April var vel også den måneden da den første bølgen av influensahysteri slo over landet, men de fleste av oss er heldigvis fortsatt i live ;-)…
Det var også i April at yngste englebarn dro på audition for plass på musikklinja på Stange
Mens i mai, begynte vi å få øynene opp for at dette var noe hun virkelig har talent for. I mai var vi også på Donaucruise – blogga mye om det, og kan anbefales til alle med snev av interesse for kultur og historie. En av de beste ferier jeg har vært på!
I juni hadde vi årets sommer – et par uker med tropevarme, og dett var dett – etterpå var det jo bare elendig vær…Men det var godt så lenge det varte. Jeg begynte å håpe på fersken, for ferskentreet mitt satte bra med frukt i godværet. De ble jo dessverre aldri modne fordi det var så elendig vær resten av sommeren, men det kan jo gi håp for seinere år med bedre vær?
Ellers var både juni og juli preget av at bestefar ble stadig dårligere, og døde 14.07.09. En grunnpilar i familien forsvant.
Høsten var preget av soppsanking, og av at jeg har vært litt flinkere enn vanlig til å høste av hagens grøde. Kokte saft og nedlagte kirsebær, begge deler ble godt og vil bli gjentatt. Jonas var veldig glad i mormors kirsebærsaft. Kjersti likte den også. Får prøve å høste enda mer neste år. Denne gangen fikk jeg jo saften til å holde seg også. Bortsett fra en flaske. Et lite dryss med atamon gjorde susen – de kunne fint stå på kjølerommet til desember. Nå er det tomt…
Men for kantareller er det fortsatt ikke tomt – soppturene med mannfolket i august og september var fantastiske…
I oktober tok influensahysteriet av igjen – og jeg var dårlig selv…. November er en stusslig måned, men jeg tødde opp en smule når julestria satte inn.
Dette året har vært preget av at jeg har følt at jeg har hengt litt etter hele veien… Det er slitsomt. Men jeg har for all del langt mer å være takknemlig for enn å klage over, sånn i det store og hele.
Ved dette årsskiftet er alle i min familie friske og oppegående – det er det viktigste av alt.
Nå er det bikkjekaldt. Jeg håper rosene overlever. Det er rådyrspor i hagen. Jeg håper de stylterottene emigrerer til mildere klima. I år har jeg ikke bestilt noen roser i det hele tatt. Ei heller har jeg sådd noe – men jeg skal nå i det minste ta meg sammen og så premien jeg fikk i Hagegals adventskalender (takk, Solfrid!), og kanskje bestille noen flere frø også? Men det skader vel ikke om ambisjonsnivået reduseres til å forsøke å stelle best mulig med de plantene jeg allerede har i hagen, det er tross alt ikke få.Flere hundre slag av både stauder og roser – det krever sitt. Og dersom man bare er opptatt av stadig nytt, så dauer jo det gamle av mangel på stull og stell.
Godt nyttår til alle hagegale!

Og takk for det gamle…

Publisert av
6

Årets siste – eller nest siste? – natt, tilbringes for mitt vedkommende på legevakta. Ute er det bikkjekaldt. Og det smeller ikke det minste. Det er betryggende. Får håpe folk sparer utskeielsene til i morgen og benytter anledningen til å sove skikkelig ut. En rolig vakt hadde gjort seg, kjenner jeg.
I morgen blir det kalkun hos bestemor, det blir koselig – og litt vemodig, siden bestefar ikke er med i år. Det var litt rart i fjor og, da var mannfolket ikke med, han lå jo strøken på gynekologisk avdeling her på huset. I år har han og resten av familien heldigvis holdt seg på beina, bank i bordet.
Godt Nyttår til alle hagegale og andre som ser innom bloggen, får passe på å ta det nå i fall jeg er for trøtt til å blogge noe i morgen.