Kategoriarkiv: blabla

Da har jeg vært ute med Revira…

Publisert av
Svar

Så får vi se om det hjelper noe særlig. Det gikk fint i fjor – lite beiting på roser og annet i løpet av sommeren, men beista tok det jo igjen til gagns i vinter, det var mangt et sørgelig syn som møtte meg når snøen gikk. Blir det slutt på roseknuppegnafsingen nå, så får jeg heller vurdere å investere i en pakke til til høsten. Ellers blir det lite haging på meg i dag, skal på legevakta. Forhåpentlig er det ikke alt for mange som gjør dumme ting i varmen og havner der. Mannfolket får vanne, det trengs i denne varmen ja. Deilig Håper det vedvarer, i det minste at det ikke begynner å pøse ned så snart folk får fri i helga.

Mjøsas hvite svane

Publisert av
Svar

er naturligvis Skibladner, verdens eldste skovlhjuldamper. Den er faktisk hundre år eldre enn meg… Så da må den jo være ganske gammel 😉 Oppkalt etter Odins båt som gikk like godt til lands som til vanns.
Til uka begynner den sin faste rute mellom Minnesund og Lillehammer. Har du ikke tatt denne historiske turen, så er det noe å tenke på.
Mannfolket har skrevet et musikkstykke til hennes ære – Mjøsas hvite svane. Så nå gjør jeg et nytt forsøk på å laste opp musikk:

Jeg synes jo jeg ser for meg skovlhjulene her. Det er Mjøsensemblet som spiller.

I dag har jeg…

Publisert av
Svar
  • sådd gulrøtter (altfor seint, men-men)
  • vannet i drivhuset
  • pottet om paprika (ble ikke ferdig, må ha mer jord…)
  • lukt masse ekkel krypsoleie
  • plantet cimicifuga racemosa «Brunette» bak en gjeng med martagonliljer
  • beundret Frühlingsduft

Og det var vel egentlig det hele, så langt. Jo forresten, jeg har plantet opp noen potter foran inngangspartiet også. To med hvit lobelia, et trau med selvsådde små tagetes.

En deilig, varm sommerdag, veldig fint å drive ute.

Dama slår til igjen.

Publisert av
Svar

Og Dagbladet følger opp….

Hun har åpenbart gått glipp av noe vesentlig. For oss som har levd lenge nok til å huske feminismens barndom på seksti- og syttitallet, så kan man vel heller konkludere med at «kjønnskampen» har båret frukter og blitt «mildere», hvis man kan bruke et sånt ord. På den tiden så man ikke en mann med barnevogn – det var helt utenkelig. Nå til dags er de aller fleste fedre flinke til å ta seg av ungene sine. De ser det som en selvsagt ting å dele på husarbeidet – selv om kvinner fortsatt bruker dobbelt så mye tid på dette som menn.

For førti år siden ble en kvinnes utdannelse betraktet som «noe å falle tilbake på» – i tilfelle hun ikke fikk en mann til å forsørge seg. Jobben hennes var å dulle med mannen og oppmuntre HANS karriere. Nå tar flere kvinner enn menn høyere utdanning og ser det som en selvfølge at de skal ha et yrke og tjene egne penger. Hvordan man blir sett på som kvinne og yrkesutøver har også endret seg svært mye på den tiden jeg har praktisert. I begynnelsen ble jeg ofte ikke tatt alvorlig – særlig ikke av eldre menn. Det er det slutt på. Selv om det fortsatt finnes unntak er det svært langt mellom dem. Alderen gjør antagelig noe, men yngre, kvinnelige kolleger møter neppe slike holdninger som jeg gjorde for 25 år siden.

For noen menn er denne utviklingen – som de åpenbart først nylig har oppdaget – en trussel. Hvis de ikke er sjefen i huset i kraft av sin «naturlige autoritet» som mann, med samfunnets velsignelse, blir de usikre. Kvinner kan i større grad velge å leve alene og trives med det enn å ta til takke med en mann som hun egentlig ikke bryr seg om.

Hvis dette er å være kravstor, så er det bra.

Religionsforskeren mener vi må tilbake til kvinners eneste «våpen» fra gamledager – sex som betalingsmiddel:

 

– Vi kvinner er selv ofte skyld i at forholdene går dunken. Vi er ikke flinke nok til å tilfredsstille mennenes seksuelle behov. Kvinner hadde vært lurere om de brukte sex som middel til konfliktløsning. Hopp i senga – så ordner det seg, sier Herland.

Sex er ikke et middel til konfliktløsning – det er en gjensidig givende aktivitet. Det er ikke kvinners plikt og menns rettighet. Det er heller ikke noe kvinner «gir» menn hvis de oppfører seg pent. I alle fall ikke i min bok. Det er trist at tabloidpressen kaster seg over sånne utspill som dette. Skrekk & gru

Kristne verdier???

Publisert av
17

I likhet med Hagen på Hytta kan jeg ikke dy meg for å kommentere dette ytterst tabloide utspillet i Dagbladet.

Det kan være fristende å si at bildet taler for seg selv, men så fordomsfull bør man vel passe seg for å være. Dama virker i overkant blond på meg – og forutsatt at Dagbladet ikke gjør henne grov urett ved å utelate de viktigste nyansene i innlegget hennes (noe som egentlig ikke ville forbause meg det spøtt…), er det bare en ting å si til denne dama: Reis etter Mads Larsen til Søramerika jo før jo heller, dere blir et bra par.

Et stykke ned i artikkelen står det jo faktisk et par fornuftige setninger:

Hun kritiserer også norske kvinneblader for ensidig fokus på samleiestillinger, men lite snakk om troskap, ansvar og omsorg i parforhold.
Hun mener og advarer mot at for mange bare tenker på sin egen nytelse.

Nå skal det vel sies at det gjelder ikke bare kvinneblader.  Troskap, ansvar og omsorg er gode kristne verdier, som heller ikke er å se bort fra som kilder til god sex…

Å ta til orde for forhold hvor den ene nærmest har som plikt og oppgave å sørge for at den andre får et sunt kosthold og tilstrekkelig sex uten hensyn til egne behov og ønsker høres mildt sagt litt bak mål ut – og dersom det virkelig er dette som ble sagt, er det grunn til å spørre seg om Krf ønsker fortsatt status som et seriøst parti ved neste valg.

God sex – og gode parforhold – oppstår vel der hvor begge parter føler seg ivaretatt?

Musikalsk mot

Publisert av
Svar


Vi starter med hagens desidert lekreste pion. Bildet yter på ingen som helst måte fargen rettferdighet. Den er sånn at jeg får vondt i mellomgolvet hver gang jeg ser på den…. Det er sånn som gjør det umaken verd å være hagegal og tømme visakortet ved synet av en sjelden pion på et hagesenter (husker jeg skrev om det i fjor, da jeg kjøpte denne og Molly the Witch…)
Ellers har jeg slått plenen, det er ikke verd å spandere bloggeplass på – en drittjobb. Men nå er det gjort for denne uka.

Men det var nå ikke egentlig det jeg hadde tenkt å skrive om, i henhold til tittelen. I år er det Haydnjubileum. Papa Haydn, grunnleggeren av klassisk musikk i nåværende form døde for 150 år siden. Visstnok en mann med både klokskap, mot og integritet – og åpenbart også sans for humor. Som den britiske kommentatoren sier – denne symfonisatsen gir en helt egen mening til uttrykket «face the music», og viser at også Daniel Barenboim har et komisk talent.
Dette er Wienerfilharmonikerne, på siste nyttårskonsert:

http://www.youtube.com/watch?v=icItGTp7zTY

PS
I dag kverka jeg to liljebiller til – som var i ferd med å ha seg på en av martagonliljene mine. Dessverre viste det seg at den første ikke var så sær og singel som man kunne ønske. Jeg gremmes…

Slutt på sommeren allerede?

Publisert av
Svar

Brrr – nå er det bikkjekaldt igjen. Får håpe det bedrer seg litt til uka som jeg skal ha ferie og planlegger storstilt haging hele uka. En liten mellomting mellom pinsens ekstremvarme og den sure vinden vi har nå, hadde gjort seg, ja. Men jeg må vel ta det som det kommer åkkesom. Blir det for dårlig vær, får jeg vel i det minste skikk på drivhuset. Blir været noenlunde, håper jeg å få plantet alle rosene som nå står i potter.
Her i huset har vi hatt det livat på musikk/underholdningsfronten de siste dagene. Yngste englebarnet fant en låt på nettet som hun likte godt, og arrangerte sin egen versjon for piano, gitar og to sangstemmer – storesøster ble utkommandert og låten spilt ca 1789472 ganger før de la den ut på NRK. Det skal vel mye til at de får like mange klikk som Susan Boyle, og opptaksutstyret later vel noe tilbake å ønske, men de ligger her:

Pinse-konfirmasjon-vinterhobby. Skryt er stas…

Publisert av
Svar

Stor konfirmasjonshelg i Ringsaker, og formedelst pinseferie, var det ikke mulig å stille fullt kor. (Det gjør vi neste helg…). Men seks av damene i kantoriet stilte opp og sang i to gudstjenester i dag. Det er en takknemlig oppgave, det er jo flere hundre folk i kirka 🙂 – pyntet og fine i bunadene sine. Været viste seg fra sin beste side, og vi holdt på å strufne tur i korkappene våre (ull… men de er jo gode å ha om vinteren, da – og det er da vi synger mest).
Vi sang salmer og liturgiledd, naturligvis, og hadde noen egne innslag: Amazing Grace i et fenomenalt gospelarrangement. (spontan applaus i andre gudstjeneste :D)
Selv mannfolket som er innbitt motstander av gospel liker dette. Kom, la oss juble for Herren, Harald Gullichsens versjon. Den hadde vi øvd litt lite på, så den kunne vel gått bedre, men vi berga da… I denna ljuva sommartid, for anledningen arrangert av mannfolket – dette er en salme alle hagegale burde kunne, den er kjempefin ;), og John Rutter’s The Lord Bless you and Keep you.
Vi fikk masse skryt – og det er jo alltid hyggelig å ta med seg. Særlig Rutter slo godt an, og en dame kom bort og sa at hun fikk helt sjokk da hun så hvor få vi var. Betyr det at vi synger høyt? 😉
Uansett var det godt å få korkappen av og komme hjem i hagen. Har ikke gjort stort i dag, men det er jo fri i morgen også. Har tenkt å prøve å ta noen bilder av mine tidligblomstrende klematis – får se om jeg går en runde når kveldslyset kommer, foreløpig er det både for varmt og for sterkt lys til å yte disse rettferdighet.

I denna ljuva sommartid
gå ut min själ, och gled dig vid Vårherres alla gåvor
Se härlig smyckad jorden står,
se hur för dig och mig hon får, så underbara håvor.

När jag hör trastens klara sång,
när lärkan jublar dagen lång, högt ovan berg och backar.
då kan jag icke tiga still,
min Gud så länge jag er till, för livet jag dig tackar.

Ack,¨är det redan här så skönt,
på denna jord så härligt grönt, hur skall det då ej bliva
i Himmelen, där Gud beredt,
vad ingen här i verden sett, och ord ej kan beskriva.

Vi bruker Anders Öhrwalls arrangement. Tror ikke dette er det mest vanlige, men det er vakkert! (dvs dette er for SATB, for anledningen omskrevet til SSA av mannfolket)

Avløpsproblemer og andre ergrelser

Publisert av
11

Det er vel kanskje ikke annet å vente. Her i huset bor det fire damer med langt hår. Siste døgnet har avløpet i dusjen vært potte tett. I går fant jeg en halv boks med plumbo i skapet, helte nedi og håpet det beste. Nix. I dag dro mannfolket ut for å kjøpe Mr Muscle avløpsåpner, som pleier å være best. Det fantes ikke, kom hjem med to flasker Jif i stedet. Det hjalp heller ikke. Naboen er rørlegger, så vi tusla over og bad pent om å få låne en stakefjær. Nå bruker de visst noe annet i stedet – som jeg fikk låne – men uten at det hjalp det bøss. FIkk opp noen hårvaser, men like forbanna tett var det.
Da ga jeg opp, og gikk ut for å massakrere hekken litt mer – var jo i passe humør til det.
import3005 022
Haugen ble om mulig enda større enn sist – alligatoren er gull verd. Deretter var jeg besvimelsen nær – hadde rent glemt både å spise og drikke før jeg gjøv løs, og to timers hard fysisk jobb i solsteken var ikke noe sjakktrekk, jeg ble direkte dårlig. Litt kaldt drikke og en strekk på sofaen hjalp jo nokså fort heldivis. Naboene bad oss på kaffe, og jeg kunne jo ikke dy meg for å surve litt mer over avløpet. Snille naboen gikk og fant noe skikkelig sterkt i rørleggerbilen sin. Dessverre var det bare litt igjen, så selv om jeg helte det i avløpet med store forhåpninger, så hjalp ikke det heller, dessverre. I alle fall ikke så det var merkbart.
Så svett og varm som jeg var blitt på dette stadiet, fristet det ikke særlig å være uten dusj til tirsdag…
I skapet fant jeg en gammel boks med fastrustet lokk, og en prislapp pålydende kr 6,65. Garantert å åpne ethvert avløp. Ingen innholdsfortegnelse. Må være noe som står igjen etter min far, fra den tiden datablad og produktspesifikasjoner var fremmedord 😉 Vil tippe sånn ca tidlig syttitall…
Selv ikke mannfolket fikk opp lokket, men desperate kjerringer vet råd. Tok på gummihansker (hva det enn var i den boksen, ville jeg ikke ha det på hendene…), snudde boksen opp ned og åpnet bunnen med boksåpner…Inni var det et forhenværende hvitt pulver, nå mer hvite klumper. Men jeg fikk nå pirka det ut og ned i avløpet, hvor det begynte å syde og frese. Jeg løp ut og stengte døra, og satte meg ved dataen en halvtimes tid.
Da jeg åpna døra igjen, var det en hvit skumdott over sluket.
Jeg fant hånddusjen, stilte den på glovarm, og helte forsøksvis nedi litt vann… Det glugget og boblet, men vannet steg…. Inntil – PLUTSELIG – sa det SKVOOOSJ, og alt vannet forsvant, og avløpet så så uskyldshvitt og gnistrende rent ut som det neppe har gjort siden det ble anlagt på syttitallet. Halleluja! Nå skal jeg dusje….

PS
Jeg glemte å skrive at mobilen min ramla ut av lomma og ned i drittvannet på badegulvet. Den er død… grrr

Turbolottes stolfoto

Publisert av
Svar

P230509_18.45Jeg har ikke engang reist meg for å hente kameraet. Sitter på terrassen og later meg etter en dags luking – bildet er tatt med mobilen.
På hjørnebordet på terrassen står en antikk jernbanelykt- min mors auksjonsfunn, en sprek vase i gult og orange som jeg har fått i gave av noen – veldig fin til solsikker, riddersporer og andre store blomster.
Resten er rot – her trengs både rydding og støvtørking ja….