Cantarelle på tur 11.september

En hel fridag, selv om noe program var bestemt på forhånd. Alle hadde tatt i mot tilbud om billetter til konsert i DR sitt nye bygg klokka fire. Et spennende bygg, en fantastisk konsertsal, og en flott musikalsk opplevelse.
Jeg falt særlig for “A freak in Burbank” På denne lenken kan du laste ned en versjon fra “Proms” – bry deg ikke om reklamen for de russiske damene som dessverre popper opp på de mest uventede steder… De snakker også om Tim Burton og lurer på om det er han som er inspirasjonen til dette.
Richard Strauss “Ein Heldenleben” var jo også fantastisk.
Med hodet fullt av musikk, fant vi kveldens restaurant: Krebsegaarden. Jeg plukket denne ut etter gode omtaler på nett, og god oppfølging underveis. Dette er en ganske liten restaurant, med kunstgalleri i lokalene – og de skifter meny etter kunsten de stiller ut. Nå var det sylfider, drager og bevingede vesener ….
Restaurantens hjemmeside finnes her.
Maten kan absolutt anbefales. Restauranten drives av nordmenn – det visste vi ikke da vi bestilte. Men norske kokker gjør det jo til dels nokså skarpt internasjonalt – så det bør ikke trekke ned. Vi var nok alle enige om at maten her var utsøkt – men serveringen var litt mer enn man kunne ønske. Når et selskap som vårt går ut for å spise i samlet tropp, så ønsker vi jo å snakke litt om hva vi har opplevd, prate med hverandre etc. Det var ikke mulig her – servitøren dominerte det hele og hysjet ned alle som forsøkte å si noe – selv når de reiste seg opp for å holde tale. Det kan man ikke kalle annet enn uforskammet – men maten var aldeles glimrende, og noen minutter fikk vi da fred innimellom.
Jeg velger å se dette som en glipp. Det var andre gjester i restauranten som vi så fikk en helt annen behandling. Dette er en gjeng med unge og entusiastiske folk som ser ut til å kunne lage mat og har et godt konsept og en god beliggenhet for en utmerket restaurant.
Men plag gjestene litt mindre?

Husmortilbøyeligheter…

Litt under pari i dag, formedelst virus og nattvakt. Men etter å ha sovet noen timer etter hjemkomst, var det bare å kaste seg uti det. Plukka kirsebær for noen dager siden, og sendte ut mannfolket for å kjøpe ny saftkoker i går. Hadde arvet en etter min mor – i noe anløpen aluminium og med diverse manglende deler, men kokte saft i den i fjor.

Nå er vi de stolte innehavere av et nytt vidunder i rustfritt stål fra Jernia, til kampanjepris 499 kr.

Så nå er det kokt kirsebærsaft og eplesaft her i heimen. Det er jo igrunnen så lettvint som det kan få blitt, bare flaskerengjøringen som er litt arbeidskrevende. Flasker det har vært saft, rødvin eller annet kliss på tidligere bør nok rengjøres med en gang etter bruk – og ellers leveres for resirkulering, tror jeg. Flasker det har vært hvitvin eller sterke saker på er greie å rengjøre. Ellers får man også kjøpt billige saftflasker på IKEA og Europris. Jeg mistet piffen i forhold til å lage saft da ungene var små. La trøstig i vei og saftet rips, solbær og kirsebær, men avkommet foretrakk Fun Light – som utelukkende består av E-stoffer. Nå er det åpenbart andre tider. Yngste englebarn drikker kirsebærsaften med glede, og det samme gjør barnebarna 🙂 Så nå står det saft på kjølerommet. Vurderer også å forsøke å lage vin av aronia, rognebær og/eller epler – vi får se hvor langt husmoranfallet strekker seg. Ellers har jeg lastet ned “Husstel og madstel” av Antoinette Meyn fra Bokhylla.no til min nye yndlingsdings…

… hvor jeg ellers for tiden leser “Life on the Mississippi” av Mark Twain. Noe av det aller beste med Kindle er muligheten for å laste ned allverdens klassikere – mest på engelsk, men også en del på norsk (fra bokhylla.no eller gutenbergprosjektet) – helt gratis, eller til nesten ingen penger. Nyere litteratur kan kjøpes, og noen ganger setter utgiverne prisen høyere enn for hardcover av samme titel, forstå det den som kan. Det koster dem jo INGENTING  i produksjonsutgifter å utgi elektronisk. Jeg aner en liten revolusjon i emninga i forleggerbransjen. Skulle vært morsomt å starte et elektronisk forlag … men jeg har vel nok å surre med allerede, hehe.

Årets nabofest

gikk av stabelen i går, og det var som vanlig veldig koselig. Som vanlig hadde arrangementskomiteen også ordnet med strålende vær, selv om laget måtte utsettes en dag på grunn av regn. Alle i hele vegen blir invitert med lapp i postkassa. Ta med grillmat og drikke til eget bruk, samt noe godt tilbehør til fellesbordet. Der var det mye kjempegodt!
Jeg lagde focaccia

og dessuten en aldeles nyoppfunnet grønnsakrett av noen grønnsaker jeg hadde i kjøleskapet og som ikke var riktig freshe nok til salat lenger. Grønne bønner, paprika, tomat, oliven og soltørkede tomater, tomatsaus over og provencekrydder, hvitløk og tabasco. Freses i panna til alt er passe mørt. Parmesan på toppen. Det ble godt og kan med fordel lages en annen gang også…

Og det ble som sagt et veldig trivelig lag 🙂

Min dag..

GUDS HJERTE

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Dikt av Rolf Jacobsen.

Stjeler denne fra Rakel på facebook også, jeg. O Magnum Mysterium, denne versjonen av Morten Lauridsen.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=GqCtbR8PktU&feature=player_embedded]