Årets første plenklipp – rekordtidlig. Tenkte nesten jeg måtte gjøre det før første mai, men har ikke hatt tid før nå. Plenen er et sørgelig syn. Den ble jo ikke slått på høsten i fjor, for det regna hver eneste bidige gang jeg hadde fri og mulighet til å gjøre det. Note to self: om det skjer igjen, sørg for å leie noen til å slå. Følgelig var plenen en masse av gammelt, vissent gras, rikelig mose under der, og noen lange, puslete gresstrå innimellom. Skrekk og gru. Jeg får rake, gjødsle og evt. prøve med mosefjerner. Ikke at jeg har ambisjoner om golfgress, men det er visse grenser for hva selv jeg aksepterer. Trøster meg med miljøradio på øret og at dette var halrdt tiltrengt trim. Håper mannfolket kommer hjem med en kald øl om ikke så lenge.