Etter å ha forsøkt de 4-5 første forslagene jeg fikk på bloggen til Alt Godt, bestilte jeg 4 til også. Er i full gang med utprøvingen.
Dagens duft er L’eau d’hiver – som etter mine ringe kunnskaper om fransk betyr noe i retning av vintervann. Ikke noen fristende eller oppløftende betegnelse, men den er faktisk ganske god. Meget diskret.
Stort sett enig i beskrivelsen som gis her, selv om jeg ikke merker noe til det første «blast of bergamot». Jeg lukter ikke bergamot her i det hele tatt- begynnelsen er mer enn anonym i min nese, men den tar seg opp etter hvert.
… fortsettelse følger, fra en særdeles amatørmessig parfymeblogger….
– det kan umulig være bra for blodtrykket. Hva i alle dager mener de oppslag som dette skal være godt for?
Her står jo virkelig urimelighetene i kø, noe som burde være mulig – selv for VG-journalister -å oppdage. En godt voksen kvinne forteller til biskop Kvarme at en prest har befølt/forsøkt å beføle henne. Fortsatt i følge VG, har hun gitt uttrykk for ønske om å komme seg vekk og hvile ut, og ønsket hjelp til dette.
Det har hun etter sigende fått, uvisst om det er fra kirken, menigheten, Kvarme personlig eller andre.
Deretter hisser VG seg på kvinnens vegne opp fordi Kvarme ikke verken har anmeldt forholdet eller gitt presten sparken.
Kvarme er også prest, når en kvinne forteller ham personlige ting har han taushetsplikt. Han kan derfor ikke anmelde forholdet med mindre kvinnen uttrykkelig har bedt om dette. Selv om hun har gjort dette, vil det være uheldig om biskopen i egenskap av overordnet er den som går til anmeldelse. Som hovedregel er det vel fornærmede selv som anmelder det man oppfatter som straffbare forhold. Trenger man hjelp til dette, kan man skaffe seg en advokat eller hjelp fra andre voksne.
Det går fram av avisartikkelen at Kvarme har tatt forholdet opp med angjeldende prest og gitt vedkommende veiledning. Det er vel heldigvis ikke slik verken i kirken eller andre steder (takk og pris), at udokumenterte beskyldninger om overgrep automatisk fører til oppsigelse?
Dette virker som en trist og tragisk sak uansett synsvinkel og hva som faktisk viser seg å være sannheten. Dersom det er kvinnen selv som har gått til VG for å prosedere sin sak, er det vel mer egnet til å svekke hennes troverdighet enn det motsatte. Et slikt oppslag vil være en belastning både for kvinnen selv og den beskyldte presten. Derfor burde VG etter min oppfatning vært mer varsom – i følge sine egne etiske retningslinjer. Men varsomhet er utvilsomt underordnet salgstallene der i gården.
for et halvt års tid siden, la jeg ut en bok på Amazon.
Hehe, hittil har jeg tjent åtte dollar på dette, det er 13 personer som har kjøpt boka, og en av dem har til og med lagt inn en omtale. Morosamt 🙂 (for ordens skyld – denne personen er helt ukjent for meg…)
Jeg har et halvferdig manus til liggende på pc’n – kanskje jeg skulle ta meg sammen og få det ferdig. Jeg tror uansett ikke jeg gidder å sende det til noe forlag, det var en frustrerende opplevelse i sin tid. Ikke på grunn av refusjoner og negative tilbakemeldinger, men først og fremst fordi samme forlag sa fullstendig motsatte ting i diverse runder. Den ene konsulenten visste åpenbart ikke hva den andre hadde sagt, og hadde helt forskjelllig mening om saken. Litt for mye bingo?
Man trenger tilbakemeldinger og hjelp når det gjelder finpuss av manus, men det kan man få andre steder også. Jeg gjorde dette for moro, ikke fordi jeg ville tjene penger eller bli en berømt forfatter. Jeg liker å pønske ut krimintriger.
Lenker i WordPress (både .org og .com) er et sorgens kapittel. Vanskelig å få til rss for å se hvem som har oppdatert de bloggene og sidene jeg liker å lese. Jeg synes veldig mye av bloggsiden min ble brukt opp av lange lister over lenker. Og hvem bruker disse? Antagelig først og fremst meg selv. Lenkelistene er jo hovedsaklig for at jeg selv skal ha grei tilgang til de stedene jeg liker å besøke, og dersom noen synes bloggen min er så interessant at de gidder å se på hva jeg bryr meg om å lese, så klarer de sikkert å klikke på en egen side. Så nå er blogglistene mine forsvunnet fra forsiden – og jeg skal prøve å systematisere mer på den nye lenkesiden min. Og det SKAL være mulig å få til rss også . Jobber med saken.
Mobilen min har plutselig fått litt hetta – selv om den ikke er Iphone. Lurer på om det har noe med nyttår å gjøre? Uansett – forrige og dette bildet hører sammen. Får se om jeg klarer å omkalfatre dem litt. (klarte det, hurra!)Det er et bilde av dagens julerestepizza, og mitt nye, fancy kjevle. Det gamle gikk opp i liminga, så jeg kjøpte et silikonkjevle. Det ser ut til å funke veldig bra, lite som setter seg fast på det. Kjøpte maken i julegave til min niese – siden hun har fått seg samboer, må hun jo også få noe ordentlig redskap til å holde styr på ham, hehe. Noe som fikk min bror til å bemerke at samboeren slapp altfor lettvint unna – jeg kjøpte i sin tid marmorkjevle til den unge damens mor. Det hadde jeg faktisk glemt, hohoho.
Pizzaen ble ikke så verst. Rester av juleskinke, pepperoni, ananas, soltørkede tomater, rester av blåmuggost. Det gjelder jo å prøve å bruke opp noen av julerestene.
Ellers har jeg vært flink til å fryse ned det jeg ser vi ikke kommer til å klare å bruke opp i år, da. Mannfolket er ikke verdens mest praktiske natur, men glimter til med noen geniale ideer av og til. For eksempel ved innkjøp av ny fryser, mente han at det var bedre å kjøpe en litt mindre som fikk plass i avlukket foran kjølerommet enn en diger en som står i kjelleren. Lettere å holde orden på, lettere å både legge ting nedi der og ta dem opp igjen når man ikke trenger å gå helt ned i kjelleren for å gjøre det… Den forrige fryseren gikk nedenom jula for to år siden. I år var det pelletskaminen som streika. Det førte til at det var temmelig kaldt nede – men ikke så verst oppe, takket være at årets julegave fra min snille far var varmepumpe 🙂 Og snille pelletskaminreparatøren rykket ut i romjula og fiksa fyren, så nå er det varmt som bare det her.
Det er jeg takknemlig for, og ga ham en julebonus i form av en flaske vin. Mannfolket fikk nemlig en hel kasse fra kultursjefen (en uoffisiell takk fra det offisielle Ringsaker…, som han sa) i forbindelse med årets julekonsert. Denne konsertserien har gått siden 1983, og er årets julegave fra lokale musikere og sangere til bygdefolket – en julepresang mange åpenbart setter stor pris på. 🙂
Det hender jeg sier til mannfolket at hver gang han gjør noe, kommer det i avisen – mens enkelte andre av oss ikke kommer i avisen med mindre noen har noe å klage over. Dette er jo ikke helt sant. Han spiller naturligvis utallige gudstjenester, begravelser og annet uten annet en regulativlønn. Og et og annet hyggelig ord. Det siste betyr mye for de fleste av oss, det er fint å bli satt pris på.
Jeg er også så heldig at jeg har en jobb hvor jeg får mange klemmer og gode ord.
I dag var det endelig ikke kaldere enn at mannfolket og jeg fant ut at det var på tide å bevege litt på julematen og gå en tur. Rett som det var, stoppet en bil rett ved siden av oss på landeveien og sjåføren hoppa ut! Vi tenkte det var noen som skulle spørre etter veien, men mannen kom bort og tok meg i hånden og takket pent for behandlingen på legevakta for noen uker siden. Det tok meg en stund å koble riktig – han så utvilsomt friskere ut i dag, og det var en travel vakt.
Men det var jo veldig koselig gjort.
Det er kanskje et nyttårsforett de fleste av oss (inkludert meg) burde ha – si fra når du er fornøyd, minst like ofte som du klager over noe?
Har brukt noen timer nå til å bla meg gjennom årets blogginnlegg – og det slår meg at jeg er en usannsynlig privilegert person.
Riktignok startet året med et kraftig smell for mitt vedkommende, (bildene er vekk, det skal vi komme tilbake til), men der jeg tilbrakte noen dager på sofaen og så på fjernsynsoverføringene fra Haiti, var jeg fullstendig klar over at jeg hadde lite å klage over. Nå, snart ett år seinere har jeg et svakt arr i panna og en ny bil å vise til som minner om dette uhellet. På Haiti er de ikke så heldige.
Fartet mye har jeg også gjort i år, selv om det stort sett har vært korte turer. Mannfolket ga meg en Londontur i presang i fjor jul – og denne gjennomførte vi i slutten av januar, selv om jeg ikke var særlig pen. Det var en kjempefin tur, London er en by man aldri blir lei av eller ferdig med.
Likevel tror jeg det var turen til Praha i oktober som tok kaka, i den grad at vi planlegger en ny tur dit i april 🙂
I hagen har vel året vært på det jevne. Forrige vinter var kald, og mye strøk med – særlig av klatreplanter og trær. Årets vinter ser jo heller ikke særlig lovende ut :-(. Sommeren var heller ikke av den minneverdige sorten, men i juli har jeg blogga en del om godt vær og mange rosebilder, og årets paella var ualminnelig vellykket. Elines blåveis var også en av årets begivenheter. Graven er nå som sagt slettet, så jeg er svært glad for at jeg grov opp disse blåveisene i uvanlige farger. Og «hagens fem fineste» nådde mange bloggere, også folk jeg ikke kjenner i det hele tatt. Mye fint å se!
Teknologisk sett har jeg flytta bloggen til eget domene – noe som gjør at jeg har mistet en del bilder (dvs jeg har dem på backup, men det er en kjempejobb å legge dem inn i bloggen igjen…), men er ellers veldig godt fornøyd med dette. Kindle er nok årets anskaffelse – er stadig like fornøyd med lesebrettet.
Dette er jo rene adventskalenderen 🙂 De tre siste er Arpége (vintage), Rose Noir (Byredo) og Calamity J (Juliette has a Gun). Nå har jeg Arpége på venstre håndledd og Rose Noir på høyre og sniffer spent, samtidig som jeg kjenner virusene krype i kroppen. Har en mistanke om at det dessverre er Norovirus, så jeg håper ikke jeg kommer til å få en evig assosiasjon til disse velduftene til spysjuke og elendighet.
EDIT 18.12 Er bedre i dag, og snuser videre. Alle disse tre duftene er gode. Rose Noir er kanskje den minst vellykte? Den lukter kunstig sukkertøy med det samme, deretter roer den seg ned til en roseduft som jeg synes blir litt for tung for min smak. Calamity J er bedre, mannfolket likte den. Jeg er dårlig på å beskrive dufter, men denne er behagelig…
Også Arpége, da. Ja – jeg er definitivt gammel nok dame. Dette er en interessant duft, selv jeg klarte å kjenne notene som kom fram en etter en. Bare så synd at den ikke lages mer 🙁 Vintage-utgaven blir vel da bare stadig vanskeligere og dyrere å få tak i. Og «remixen» var definitivt ikke det samme.
Endelig en ny parfymepakke i posten 🙂 Det var opptur da jeg kom seint hjem etter en slitsom vakt. Riktignok bare en prøve i posen, så jeg har flere til gode. Dette var den eneste duften jeg plukket selv – ingen hadde foreslått den, selv om dette også er en «chypre» som Gunda visstnok mente er noe for meg.
Jeg liker den ganske godt (så langt). Til å begynne med var den litt kvass og sprikende, men den roet seg fort ned, og nå synes jeg den lukter ganske godt. Mannfolket syntes den luktet fruktfat sånn helt i starten. Det merket ikke jeg – nå etter en times tid synes jeg nok roseduften er den mest merkbare. Tror ikke dette er «min» duft, men sympatisk er den absolutt.
planlegges en ny tur til Praha her i heimen. Vi har bestilt rom på samme hotell som sist – det var virkelig en perle, og perfekt beliggenhet. Så min neste bursdag feirer jeg i Praha. Vi hadde svært god erfaring med å bestille konsert- og operabilletter på nett før vi dro, det kommer vi til å gjøre neste gang også. Det er jo uhorvelig masse vi ikke fikk sett sist, ikke minst gleder jeg meg til å se vårblomstringen i hagen oppe på Praha-borgen. Det er kanskje litt tidlig, sånn tidlig i April – men det er jo litt lenger sør enn her? Nå tenker vi å bli noen flere dager også. En ting jeg i alle fall skal gjøre er å blinke ut noen restauranter og skrive ut adresse/veibeskrivelse. Det går lettere nå som jeg er litt kjent. Vi syntes Praha var en vidunderlig by, men vi fikk en del elendig (og til dels dyr) mat. Og noe helt strålende og rimelig mat, men det var etter intense forstudier av hvilke restauranter det lønner seg å besøke. Så nå skal jeg bevæpne meg med en bunke kart/beskrivelser – slik at vi har noe for alle eventualiteter, og muligens bestille bord på de mest populære hvis det er aktuelt. Jeg ser for meg at jeg har fortjent en skikkelig bursdagsmiddag?
Begge konsertlokalene vi besøkte var flotte, så jeg ser fram til flere fantastiske musikkopplevelser. Det er jo også en drøss interessante museer som vi ikke rakk sist. Og jeg gleder meg til gjensynet med «The Bridge Band»
