Mobilen min har plutselig fått litt hetta – selv om den ikke er Iphone. Lurer på om det har noe med nyttår å gjøre? Uansett – forrige og dette bildet hører sammen. Får se om jeg klarer å omkalfatre dem litt. (klarte det, hurra!)Det er et bilde av dagens julerestepizza, og mitt nye, fancy kjevle. Det gamle gikk opp i liminga, så jeg kjøpte et silikonkjevle. Det ser ut til å funke veldig bra, lite som setter seg fast på det. Kjøpte maken i julegave til min niese – siden hun har fått seg samboer, må hun jo også få noe ordentlig redskap til å holde styr på ham, hehe. Noe som fikk min bror til å bemerke at samboeren slapp altfor lettvint unna – jeg kjøpte i sin tid marmorkjevle til den unge damens mor. Det hadde jeg faktisk glemt, hohoho.
Pizzaen ble ikke så verst. Rester av juleskinke, pepperoni, ananas, soltørkede tomater, rester av blåmuggost. Det gjelder jo å prøve å bruke opp noen av julerestene.
Ellers har jeg vært flink til å fryse ned det jeg ser vi ikke kommer til å klare å bruke opp i år, da. Mannfolket er ikke verdens mest praktiske natur, men glimter til med noen geniale ideer av og til. For eksempel ved innkjøp av ny fryser, mente han at det var bedre å kjøpe en litt mindre som fikk plass i avlukket foran kjølerommet enn en diger en som står i kjelleren. Lettere å holde orden på, lettere å både legge ting nedi der og ta dem opp igjen når man ikke trenger å gå helt ned i kjelleren for å gjøre det… Den forrige fryseren gikk nedenom jula for to år siden. I år var det pelletskaminen som streika. Det førte til at det var temmelig kaldt nede – men ikke så verst oppe, takket være at årets julegave fra min snille far var varmepumpe Og snille pelletskaminreparatøren rykket ut i romjula og fiksa fyren, så nå er det varmt som bare det her.
Det er jeg takknemlig for, og ga ham en julebonus i form av en flaske vin. Mannfolket fikk nemlig en hel kasse fra kultursjefen (en uoffisiell takk fra det offisielle Ringsaker…, som han sa) i forbindelse med årets julekonsert. Denne konsertserien har gått siden 1983, og er årets julegave fra lokale musikere og sangere til bygdefolket – en julepresang mange åpenbart setter stor pris på.
Det hender jeg sier til mannfolket at hver gang han gjør noe, kommer det i avisen – mens enkelte andre av oss ikke kommer i avisen med mindre noen har noe å klage over. Dette er jo ikke helt sant. Han spiller naturligvis utallige gudstjenester, begravelser og annet uten annet en regulativlønn. Og et og annet hyggelig ord. Det siste betyr mye for de fleste av oss, det er fint å bli satt pris på.
Jeg er også så heldig at jeg har en jobb hvor jeg får mange klemmer og gode ord.
I dag var det endelig ikke kaldere enn at mannfolket og jeg fant ut at det var på tide å bevege litt på julematen og gå en tur. Rett som det var, stoppet en bil rett ved siden av oss på landeveien og sjåføren hoppa ut! Vi tenkte det var noen som skulle spørre etter veien, men mannen kom bort og tok meg i hånden og takket pent for behandlingen på legevakta for noen uker siden. Det tok meg en stund å koble riktig – han så utvilsomt friskere ut i dag, og det var en travel vakt.
Men det var jo veldig koselig gjort.
Det er kanskje et nyttårsforett de fleste av oss (inkludert meg) burde ha – si fra når du er fornøyd, minst like ofte som du klager over noe?