Kategoriarkiv: livet

Dagens middag – blir oppvarmet fårikål, så denne bloggposten handler om noe annet.

Publisert av
1

image

 

I dag har nemlig Solveig og jeg vært på vår halvårlige (eller sånn bortimot) utflukt til antikvitetsmarkedet i Vikingskipet. Dette har vi gjort i mange år nå. I begynnelsen var vi tre, men noen flytter på seg. Her er det mye rart å se, og vi har kommet hjem med mangt et kupp, såre bein og tom lommebok. I begynnelsen solgte de også noen fantastiske rekebaguetter der – som vi nå har savna i flere år og spist stusslig ost og skinke – men i år hadde de ciabatta med reker og egg. Ferske og fine! Nammenam! Får ikke hjelpe om de er dyre – og Solveig spanderte – siden jeg kjørte, sa hun. Men jeg hadde jo kjørt uansett… I år gjorde jeg enda flere kupp enn vanlig.

image

 

Hellstrøms bok – 80 kr må da være et kupp.

 

image

 

Disse emaljerte grytene fra syttitallet er nå på full fart inn i antikkmarkedet. Jeg kjøpte en nydelig en i fjor, som jeg mener å huske at jeg betalte 250 kroner for – med nydelig soppdekor. Den har jeg servert mye soppsuppe i. I år var det vanskelig å finne noen til mindre enn 300 kr, selv om de var små og med skår i emaljen. Jeg kjøpte denne, som er temmelig stor. Tenker den er fin til gryteretter. Og disse gamle kjelene er jo helt fine på induksjon. Den er ikke knallrød, den er mer vinrød  – og står helt i stil med de malte flatene på kjøkkenet mitt.

Ellers kjøpte jeg 20 farrisglass til 2 kr stykket – restlager fra Braathen flyselskap. Fant en bod som nok hadde kjøpt opp restlageret av glass og porselen fra første klasse. En liten diskret vinge gjør ingenting 🙂 Kjøpte også noe sølvtøy – det er svindyrt selv når det er brukt. Og oppdaget til min skrekk da jeg kom hjem at fyren hadde sendt med meg feil kniv. Mannfolket har dratt for å klage/bytte. Antar det ikke er noen vits for selgeren å selge feil mønster? Han hadde nok ikke sortert godt nok.

Og et kakefat til mitt håndmalte Egersund- mokkaservise. Som jeg kjøpte samme sted for noen år siden – kakefatet var det eneste som manglet 🙂

 

Nå også som vaskemaskinreparatør…

Publisert av
3

De fleste vaskemaskiner har en liten luke som kan åpnes for å fjerne ting som setter seg fast i pumpa. Småmynter, binders, hårspenner, bh-spiler, q-tips, kulepenner og alt annet rusk som folk ikke tømmer lommene sine for før de legger klærne sine på vask. På min er det deretter en plastsylinder som må skrus ut, og inni denne finnes rusket og rasket.

Nå har vaskemaskinen lekket en stund, og jeg har vært forsømmelig med å tømme denne mekanismen åpenbart. For plutselig stoppet hele maskinen og displayet blinket kryptiske feilmeldinger. Error er greit – men resten???

Og plastsylinderen var ikke til å rikke – lot seg ikke skru ut selv med så mye kraft jeg vågde å bruke for ikke å ødelegge den. Så da er gode råd dyre – bokstavelig talt. Reparatøren skal jo ha en tusenlapp bare for å forlate verkstedet, og vaskemaskiner er tunge og lite fraktbare.

Skrudde av bakdekselet på maskina, bare for å oppdage at den er åpen under, så den beste måten å få tilgang til pumpa og den fastsittende dingsen fra «andre siden» var å legge maskina på siden. Det er tungt, pass tærne.

Fra selve vaskesylinderen til pumpa går det en grov plastslange, festet med digre slangeklemmer. Heldigvis fant jeg rørtanga, for  når jeg beveget litt på denne slangen, skranglet det mistenkelig. Fikk den av med litt plunder og heft, samt banning og sverting (det var mørkt og abrakslig inni der. Jeg skal ikke bli vaskemaskinreparatør i mitt neste liv).

Ut raste en liten formue, og nå var det lettere å stikke fingrene inn i pumpa og dra ut 6 bortkomne bh-spiler. Ikke rart den satt fast. Og da gikk det greit å ta den ut fra utsiden også. Få slangene på plass igjen var enda mer plundrete enn å få dem av, men det gikk.

Det er lov å prøve seg – ikke bare kan du spare flere tusen, men du kan faktisk tjene 238 kr, pluss noen euro, tsjekkiske og danske småmynter 😀

Og nå virker den!

 

 

image

En litt annerledes mandag

Publisert av
2

Stod opp litt for seint, men mannfolket var snill og kjørte meg helt til døra på Hamar Tinghus. Et nytt, flott og moderne bygg.

Ikke vanskelig å finne veien til rettssal 9, hvor jeg og 17 andre ble mottatt av en hyggelig rettsbetjent. Alle ble trøkka inn i et rom beregnet på 10, så det var litt trangt. Rettsbetjenten konstaterte at hele 13 av disse – i likhet med meg – var nye, og at vi hadde hatt uflaks med vår første sak. 

En alvorlig sedelighetssak om voldtekt og mishandling, som skal gå over 4 uker. Flere ga uttrykk for at de grudde seg, både for saken og varslet bevismateriale. Nettopp på grunn av sakens varighet, var det kalt inn hele 18 personer. Lagretten skal til syvede og sist bestå av 10 personer, men man valgte i dette tilfelle å ha 2 reserver med hele veien i tilfelle forfall – slik at ikke hele saken måtte kjøres om igjen.

Av de innkalte kan så aktor og forsvarer “skyte ut” 3 personer hver, selv om kjønnsbalanse er påkrevd. Det skal sitte 5 kvinner og 5 menn i lagretten til slutt. Flere har fortalt meg at folk med akademisk utdannelse – og spesielt kvinner – som regel blir skutt ut. En av de tilstedeværende, som jobber i “trøste og bærebransjen” som Britt Åse kaller det, fortalte at hun som regel ble skutt ut når hun ble innkalt til jurytjeneste. Men ikke i dag. Det ble imidlertid jeg og to andre. Forsvareren likte åpenbart ikke trynet på oss – eller yrket vårt.

Jeg lurer egentlig litt på hva dette kommer av. Vi som har holdt på i nevnte bransje en stund, vet i alle fall med sikkerhet at alle saker har to sider. MINST. Så jeg kan ikke helt skjønne at vi skulle være de mest fordomsfulle i forhold til en tiltalt med belastet bakgrunn, snarere tvert om.

Men vi er kanskje ikke så lette å føre bak lyset med billige advokattriks? Hva vet jeg. Jeg ble stemt ut, og er veldig glad for det.

Aktor ville ikke stemme ut noen, så de resterende tre ble fjernet ved loddtrekning. Forsvareren prøvde seg med at han gjerne kunne stryke enda fler, men det fikk han ikke lov til.

Nyttårstanker

Publisert av
Svar

wpid-20130101_124248.jpg

Var så heldig å få to flasker champagne til jul i år. Og den andre ble åpnet som følge til nyttårskonserten fra Wien i dag. Jeg likte jo godt bildet på toppen 🙂

Selv om sommeren var dårlig, har jeg aldri sett rosene så fantastiske som i år, eller med så mange blomster. Men nå foregriper jeg begivenhetenes gang hvis dette skal være et tilbakeblikk. Dette er først og fremst matbloggingens år for mitt vedkommende, tror jeg. Fjorårets nyttårsforsett var mer hjemmelaget mat i heimen. Vi spiste opp en ferdig fiskegrateng på Kjerstis avslutningsdag, men ellers er alle middager i år laget fra bunnen av. (eller spist på restaurant…). Så det er mange matbloggposter i år, kanskje spesielt i årets første måneder. Vi bestilte ny sofa på romjulssalg i fjor, og den kom som bestilt i begynnelsen av februar. Den er fortsatt god å sitte i og lett å rengjøre. Veldig fornøyd. Golvsliping ble det også.

Denne posten fra mars er også verd å trekke fram igjen.

I april startet rettssaken mot Behring Breivik, og de fleste satt vel klistra til dramaet som utspilte seg. Rettspsykiatriens rolle er neppe utdebattert. Dette innlegget, og særlig lenken til Syses innsiktsfulle artikkel anbefales.

I mai var jeg i Amsterdam og feiret Dronningens dag, sammen med en haug gærne nederlendere… Det er sannelig noe for seg selv.

I juni ble det endelig tid for hage, her er video.

Og Kjersti  hadde sangeksamen og fikk 6

I juli kom jeg meg endelig på besøk til Dag 🙂 Det var veldig trivelig og han har en imponerende mengde sjeldne roser. Jeg prøvde meg på rosestikking, men fikk det ikke til 🙁

I august var mannfolket og jeg på årets sommerferie, og bodde en uke på Stay Copenhagen denne plassen kan virkelig anbefales. Les mine bloggposter fra august 2012 for nærmere beskrivelse, jeg har også lagt inn en anmeldelse på Tripadvisor. Kort fortalt får du her en leilighet, med all moderne bekvemmelighet. Sykkelutleie har de også – dyr, men lar seg prute ned til anstendig nivå. Det er selvsagt fullt mulig å gå (ca 20 min) eller bruke offentlig transport, men «when in Rome» – alle dansker sykler, og det er jo et fenomenalt framkomstmiddel, og motvirker tendensen til at svære, danske frokoster legger seg altfor mye på sidebeina.

I september begynte vi å prate om  at vi kanskje skulle få oss en hund igjen, og i oktober flytta Idefix inn 🙂 Han er fortsatt ikke helt venner med Tuselatten, og han tisser  fortsatt på golvet hvis vi ikke passer på, men han viser absolutt tegn til å bli en koselig bisk. Vi satser på snarlig valpekurs. Han har også truffet flere av bissevovene i nabolaget, og det ser ut til å gå fint. Han er rolig og snill, selv om det ble en del stress med all invasjon av julegjester.

I november oppdaget jeg og en del andre ringsaksokninger, at det lenge har vært lagt planer bak ryggen på oss om å bygge sykehus i vårt beste friluftsområde. Vi får håpe vi klarer å forhindre det. Jeg blir både oppgitt og frustrert over hvor korttenkt og idiotisk det er mulig å være. Det fins MANGE andre steder, både her i Ringsaker og på andre sia hvor man fint kan bygge et sykehus uten å ødelegge flotte friområder.

En tur til Praha ble det også plass til. Kjersti og jeg hadde en fin tur, selv om den ble mer preget av shopping enn tidligere turer. Praha er en fantastisk by. De har masse flott kunsthåndverk til helt andre priser enn her hjemme. Men julemarkedet er oppskrytt. De selger stort sett det samme turistjuggelet som ellers i året.  Stemningen og juledekorasjonene var likevel flotte. Karslbroen i tett snødrev var et flott motiv, men jeg vil nok likevel heller anbefale å besøke Praha om våren.

I november var det også tid for større kjøkkenfornyelser. Min gamle komfyr var begynt å få alvorlige nykker, så jeg tok ikke sjansen på å lage all julematen i den. Klok av skade hadde jeg også flere prøverunder med karamellpudding og forskjellig andre kritiske ting før julestria satte inn. Kort fortalt har jeg investert i en platetopp fra Siemens , ganske fancy saker. Den er 80 cm bred, og nedfelt i benken. Dette gjør jo at man plutselig har fått mye mer benkeplass – den er suveren å kjevle ting på for eksempel. Og det var plass til all julematen. Og en stekeovn fra IKEA.  Jeg hadde lyst på en stekeovn med dampfunksjon. Det koster jo tre ganger så mye andre steder, så jeg satsa på denne. Så langt er jeg strålende fornøyd. Dampen er virkelig fantastisk til gjærbakst, grønnsaker og fisk. I tillegg har denne ovnen steketermometer og grill – begge deler et must. Og svært enkel betjening. Dersom noen klarer å overbevise meg om at dampovn til tre ganger så mange penger fra annen leverandør er verd utlegget, skal jeg vurdere det neste gang.

Desember har forløpt på stort sett tradisjonelt vis. Mange rundt bordet til pinnekjøtt på julaften, hele slekta i hus på første juledag. Det er litt stressende, men veldig koselig. Tror nok spesielt de eldre i familien som ikke ser hverandre så ofte setter pris på dette tiltaket. Eirins Quiz tror jeg også var en genistrek som ristet folk sammen på en veldig bra måte. En gammel tradisjon som var vel gjenopptatt, tror jeg. I romjula var vi og hørte på Kjersti og 4 kamerater som holdt en flott romjulskonsert i Ringsaker kirke. Til tross for null markedsføring hadde de ca 60 begeistrede tilhørere – vi får håpe dette blir en tradisjon, for de var kjempeflinke. Både kjente toner og mer ukjent musikk ble framført med max julestemning og servering av pepperkake til publikum. Helt gratis.

Og nå sitter vi her med blanke ark. Om jeg har nyttårsforsetter holder jeg foreløpig for meg selv.  Men Idefix og jeg skal på valpekurs, det er i alle fall sikkert. Ellers har jeg nå trådt ut av vaktordningen. Den nye fastlegeforskriften gir meg rett til å gjøre det ved fylte 55, i motsetning til tidligere 60. Hurra! Ikke mer flying oppe om nettene, jeg tar bare noen vakter på kvelden hvis jeg vil ha penger til noe trivelig eller for å opprettholde også denne delen av kompetansen.

Ellers har jeg fått brev fra Eidsivating lagmannsrett om at jeg er oppnevt til lekdommer for de neste fire år. Jeg håper ikke jeg trekker Øygardsaken – der har jeg jo for lengst uttalt meg på sosiale medier, så jeg er nok utelukket uansett. Får være mer forsiktig med sånt heretter, selv om jeg vel ikke har sagt annet enn det som også hans forsvarer har gått ut med. Ellers skal det bli interessant. Og forhåpentlig ikke altfor tidkrevende – og jeg håper de sender varsel i god tid. Det står i brevet at man kan påregne ca 2 saker i året, og det går vel bra.

 

22. juli 2012

Publisert av
4

image

Jeg har rett som det er gleden av å lese folk teksten – og opplever at de faktisk hører etter. 🙂 I dag var en av disse dagene. Jeg er tekstleser i kirken, og dagens gudstjeneste var preget av det som skjedde denne dagen for ett år siden. Derfor fulgte man ikke den vanlige tekstrekken, teksten var spesielt valgt ut. Dette er en av Bibelens sterkeste og mest kjente tekster:

 

 

Paulus’ første brev til korinterne, 13. kapittel:

Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare en drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten.

 

Jeg tok med meg en stor rosebukett fra hagen – det måtte jo være roser i dag.

Jeg blir kvalm av påstanden om at den forferdelige massakren var et forsvar for den «kristne kulturarv» – like kvalm som jeg antar de fleste muslimer blir av «islamistiske» terrorister. Det er galt å drepe andre mennesker. Det er blasfemisk å påstå at man gjør det i Guds navn.

Det er godt å se at de fleste av oss ønsker å stå opp og vise at vi mener noe annet. Det betyr ikke at det ikke er lov for de som er direkte rammet å være fortvilet og rasende. Ingen skal kreve av dem at de skal omfatte terroristen med kjærlighet – likevel har jeg langt større tro på rosetog og barn av regnbuen som motvekt for folk og land – enn på hatretorikk og fiendebilder. Folk er folk. Også romfolk. Vi trenger ikke å finne oss i at de bruker parkene våre til avtreder, men de er ikke en ensartet gruppe som kan settes i klasse med brunsnegler – de heller.

Skal Breivik intervjues?

Publisert av
Svar

Hørte et særdeles interessant program på EKKO på vei til vakt i går. Du kan høre det i podkast her:

http://nl.nrk.no/podkast/aps/20062/nrk_ekko_-_et_aktuelt_samfunnsprogram_2012-0319-1219_6346775650.mp3

 

Svært mange tankevekkende synspunkter. Hva mener du?

Ingen mener noe, i alle fall ikke her i bloggen. Jeg synes dette er vanskelig. Ytringsfrihet er et svært viktig prinsipp. Også folk som har begått avskyelige handlinger, eller har meninger de fleste av oss andre mener er helt grusomme – har lov til å gi uttrykk for sine tanker. I dette programmet blir det argumentert ganske kraftig for en stor grad av offentlighet – og at også rettssaken bør overføres i TV. En rettssak er i prinsippet offentlig, hvem som helst kan møte opp i rettssalen for å forvisse seg om at alt går rett og riktig for seg, som seg hør og bør i et demokrati. Pressen er til stede, og kan referere det som foregår – kun dersom dommeren har tungtveiende grunner til å lukke dørene, sendes pressen og publikum på dør. I USA overføres rettssaker i TV, og er blitt god underholdning, jfr Judge Judy og for ikke å snakke om rettssaken mot OJ Simpson. Det er vel først og fremst en viss avsmak for at rettssystemet skal gjøres til underholdning som gjør at vi er tilbakeholdne her i landet.
Media spør seg selv om de er «mikrofonstativ» for Breivik, og hjelper ham til å oppnå akkurat det han har gitt uttrykk for at han ønsker – nemlig publisitet i etterkant og spredning av sitt budskap. De etterlatte, overlevende og pårørende fra terroraksjonen har litt forskjellige meninger, men mange ønsker å tie ham i hjel, unngå å nevne navnet hans – og gi ham minst mulig oppmerksomhet. Det er først og fremst hensynet til disse som er argumentet mot at Breivik får gi intervjuer eller at rettssaken gjøres mer offentlig enn den allerede er. Den skal jo overføres via lukket nett til rettssaler over hele landet, slik at flest mulig av de berørte kan få ta del om de ønsker det. Så hvorfor ikke på TV- slik at vi alle kan følge med? For vi er jo på sett og vis alle berørt av dette.

Dette er svært vanskelige spørsmål. Det kan jo være bra – som en av deltakerne i radioprogrammet sa – at vi alle får mulighet til å gjøre oss opp en mening om hva slags person dette er. Virker han tilregnelig, hvordan er han egentlig? Jeg har en mistanke om at akkurat i dette tilfellet, kan det kanskje være bra. Det virker jo som om Breivik var en sær einstøing som isolerte seg på gutterommet. Frimurerlosjen – som åpenbart ønsker sin del av PR-kaka – går ut og karakteriserer ham som «pinglete». Det kan kanskje være bra for de som nå ser ham som et truende monster, får se den andre siden også.

Men det kan jo tenkes andre forbrytere seinere – som har vært på mediakurs og som vil takle medieeksponeringen suverent, og vinne mange tilhengere med sin opptreden?
Jeg er sannelig i tvil om hva jeg mener om dette, både prinsippielt og i forhold til denne konkrete saken.

Fornyelser

Publisert av
4

image

image

image

image

Nå må jeg sannelig interiørblogge litt – selv om det er helt ulikt meg. Dagligstua her i huset begynte å bli en skam å vise fram. Der hadde vi en sofagruppe som nå har rundet ti år, og med daglig bruk av en stor famillie, en katt og en hund – i tillegg til at en del av famliens måltider ble spist her, kan enhver tenke seg hvordan den så ut. Treseteren var tillike blitt trebent, så det var risikosport å sitte i den. Bestilte ny sofa fra Bolia på romjulstilbud, og den ble levert i går. Den er diiiger. Egentlig hadde jeg tenkt å bestille skinnsofa, med tanke på all søling og grising som fortsatt bedrives heromkring – men jeg er egentlig ikke så glad i det. De averterte imidlertid et mikrofibertrekk som skulle være særdeles rengjøringsvennlig. Så jeg satser på at dette i kombinasjon med den fancy nye dampvaskeren vil holde sofagruppen pen litt lenger enn den forrige. Dette er nok en litt annen kvalitet også…
Når rommet var tomt for møbler i påvente av nye, var det jo smart å passe på å slipe og lakke. Snille svigerfar hjalp meg å lakke (vi leide noen til slipinga…) da vi flytta inn her. Nå var det mange stygge skrammer i golvet også. Så jeg har flekkslipt stuegolvet og lakket mange strøk på flekkene og ett på hele golvet, og slipt hele korridoren, – som ikke ble tatt den gangen. Så der var nedslitt parkett bare forbokstaven. Ble veldig fornøyd med stua, men i korridoren var det vanskeligere å manøvrere den digre slipemaskina, så 100 % fornøyd med resultatet er jeg ikke – men det ble i alle fall mye bedre enn det var.
Så etter å ha lakka meg inn på soverommet to netter på rad, var det nå tid for litt rydding, støvsuging og sånn. Men jeg kunne jo ikke sette tilbake det stygge og ripete salongbordet heller?
Dette bordet er egentlig et klenodium, så jeg kaster det ikke – uansett hva mine døtre sier.
Det har fulgt oss fra jentene var små. Kjøpt på opphørssalg på en trevarefabrikk jeg har glemt navnet på – som lagde disse helt unike furubordene uten noe som helst i metall. Hele bordet er laget med trenagler og tredeler. Må tilstå at jeg har begått en viss helligbrøde og skrudd inn noen skruer på undersiden – den tida vi hadde unger som krabbet under bordet, tok jeg ikke sjansen på at bukkene som holdt de tunge klaffene oppe bare var å dytte unna. Helsa går tross alt foran, jeg så for meg en flatklemt og hjerneskadd stakkars unge under der.
Nå har jeg slipt og lakka det også – så det får forhåpentlig et nytt liv.
Kanskje kommer det et bilde etter hvert når alt blir ferdig?
Og sånn ble det til slutt:

Nyttårsforsettet holder fortsatt stand…

Publisert av
3

Det har ikke blitt laget noe ferdigmat her i heimen siden nyttår. Med unntak av en uke, har ukemenyen blitt planlagt hver helg – slik at shoppingen ikke har tatt så lang tid. Jeg har ikke orket å scanne alle tilbudsaviser og sånt forut for planen – men ser jeg et røverkjøp når jeg likevel handler, kjøper jeg inn mye, legger i fryseren og planlegger neste ukes middag deretter.

Dette burde jeg jo ha kommet på for mange år siden. Husker jo fortvilte shoppingturer etter jobb på desperat jakt etter en middagside som ikke ville få mer enn i høyden en unge til å begynne å surve – det var ikke så greit. Hadde nok vært mye greiere å sette opp en ukemeny, presentere den for ungene og gi dem tid til å surve fra seg før vi satte oss til bords? Men løsningen for oss ble etter hvert at mannfolket overtok middagsserveringen. Og siden han ikke har særlig interesse for matlaging, har vi spist en god del halvfabrikata de siste årene. Ingen har dødd av det, men jeg blir litt betenkt når jeg leser sånne artikler som dette.  Og oppdager at en god del produkter inneholder opptil 70 % palmeolje uten at dette opplyses.

Hvis man lager maten fra grunnen, vet man i det minste hva som er i den. Selv brød inneholder jo palmeolje… Jeg er ikke helt der at jeg baker alt brødet selv, men jeg har da blitt ganske flink til å bake knekkebrød i det siste. Og det er kjempegodt.

Hvis jeg finner en Stangekylling til helga (eller to, avhengig av hvor mange som er til stede til middagen), skal jeg prøve denne kyllingen med hvitløksoverdose. Hvitløk er fortsatt sunt.  Kanskje blir det suppe eller dessert også – jeg har jo blitt et skikkelig suppehue siden nyttår Smilefjes med åpen munn

Og stort sett tar det jo ikke veldig mye lenger tid å lage mat fra grunnen enn å varme opp halvfabrikata. Kjøttkaker, fiskegrateng – sånne vanlige hverdagsretter. Det er verd ti minutters ekstra innsats fordi det blir så mye bedre når man gjør det selv.

Året som gikk…

Publisert av
4

Jeg pleier å skrive en nyttårsbetraktning i bloggen min. Det skader ikke å stoppe opp litt og se på hva man har opplevd, lært og gjort det siste året? Nå har jeg vært usedvanlig treig. Denne pleier jo å komme på nyttårsaften eller en av de aller første dagene i januar. Nå er det allerede 10. januar – og jeg har fortsatt ikke skrevet noe. Kanskje det skyldes at 2011 var litt vanskelig?

Privat har jeg vel egentlig hatt det fint. I løpet av de siste 13. måneder har mannfolket og jeg vært 3 ganger i Praha. En by etter vårt hjerte, som vi nok kommer til å vende tilbake til enda flere ganger. Denne byen har det meste. Den er VAKKER! Man trenger egentlig ikke gjøre noe som helst annet enn å gå rundt å glane på folk, omgivelser og arkitektur for å ha det veldig fint. Den er HISTORISK – Bøhmen har ligget i sentrum for svært mye av Europas historie. Les, lær og bli kanskje litt klokere? Det er mye god mat å få – selv om man må lete litt etter denne. Og for hagegale er også Praha verd et besøk – turen i Petrin-åsen i april var definitivt et høydepunkt for meg.

Og musikken….. Vi har nå besøkt alle Prahas operahus – og holder nok en knapp på Narodni Divadlo. Og vi har sett Tsjekkias nasjonalopera – Rusalka. Den fortjener internasjonal utbredelse. Det samme kan nok sies om Carl Nielsens Maskerade. (blogginnlegget om denne – som vi så i København for noen år siden, finner jeg ikke igjen Edit: Det finnes her, bla fram til 17. januar) De har vel det til felles at de er skrevet på lite kjente operaspråk. Men det finnes vel oversettere – og nå til dags har de fleste store operahus tekstemaskiner.  Vi har nok ikke vært der for siste gang, selv om det sikkert finnes mange andre fantastiske steder å besøke som vi har til gode.

Dette året har vel hele Norge vært preget av terroraksjonen i juli. Naboen og jeg arrangerte fakkel/rosetog. Fra en dag til en annen – Are posta på Facebook at det var ille at vi ikke kunne gjøre noe, eller i det minste markere støtte – jeg svarte at det kan vi jo – og la ut en invitasjon. Før vi fikk sukk for oss var flere tusen ringsaksokninger på beina. Det var bra, selv om RB gikk litt i surr i konene til Are (for the record: han er gift med Elin Evensen. )

Ellers merker vi at avkommet er i ferd med å flytte hjemmefra. Vi går over i en ny fase av tilværelsen, men som alle andre har denne sine fordeler og ulemper. Jeg liker å invitere familien på middag  og store juletilstelninger, og kommer til å fortsette med det. Forhåpentlig vil barn og barnebarn fortsatt besøke mamma og pappa. 🙂 Årets nyttårsforsett er mer sunn og hjemmelaget mat også i det daglige.

For oss som ikke er fullt så proffe…

Publisert av
4

som Gundad, men likevel forsøker å bruke opp julerestene, skal jeg nå fortelle om mitt skammelige triks. Det var moro å se Gunda og Hanne lage Mulligatawney – og det skal kanskje jeg også gjøre, det er både selleri og epler igjen her etter jula. Men kraftkoking i 90 minutter blir neppe aktuelt, med mindre dette skjer på helga. Selv om Gunda påstår at det går helt greit å koke kraft av fire høner i slengen. Mulig det – men kraften må jo siles, fryses etc. og hva med alt kyllingkjøttet som også må pilles, sorteres og evt fryses? Ser dessverre ikke for meg at dette er noe jeg kommer til å gjøre annet enn rent unntaksvis. Så hva gjør man da når man kommer sulten hjem fra jobb, har planlagt lapskaus av resterende pinnekjøtt og ikke har kraft av verken margbein eller høne i fryseren? Man tager Knorrs Fond du Chef, eller eventuelt fond på flaske. Dette synes jeg funker så bra at jeg tviler på om jeg i alle fall hadde klart å smake forskjell på en rett kokt på dette og en som er kokt på hjemmelaget kraft. Og innholdsfortegnelsen er ikke avskrekkende. Bortsett fra johannesbrødkjernemel og xantangummi (begge er fortykningsmidler og regnes for ufarlige), inneholder ikke Fond du Chef noe jeg ikke selv kunne funnet på å putte i kraften. Og kjøper man fond på flaske, så slipper man jo fortykningsmidlene også. Problemet med buljongterning og desslike, er jo at det stort sett smaker salt.

Jeg lagde brun saus – med fond – puttet oppi en pakke frosne lapskausgrønnsaker og en pakke allerede ferdigkokt byggryn (som jeg faktisk HADDE i fryseren etter tidligere koking av stor porsjon – så helt håpløs er jeg da ikke), karvet opp resterende pinnekjøtt og krydret bittelitt. Litt fløte og honning. Lapskausen ble god, om jeg skal si det selv, og den var ferdig på under en halvtime. Det er vel omtrent maks for en hverdagsmiddag, i alle fall her i heimen.