Kategoriarkiv: familie

Hvem skulle trodd det?

Publisert av
4

Men nå kommer det altså et parfymeinnlegg i bloggen min!!!

Sjekk ut Britt Åses innlegg om Arpège fra Lanvin. Denne parfymen brukte min mor så lenge jeg kan huske – men siden hun døde i 1995, brukte hun nok den utgaven som nå kalles “vintage”. Den lages ikke lenger, i alle fall ikke i originalutgaven. Men den har fått en ny utgave, under samme navn og med samme koselige mor/datter-vignett. Siden jeg ikke har peiling på parfyme, har jeg ikke visst noe om dette, men tittet litt etter denne når jeg har passert taxfrebutikkene de siste åra. Grunnen til det er at jeg alltid syntes den luktet så godt når min mor brukte den, men selvsagt – i ungdommen ville jeg jo for alt i verden ikke lukte som mora mi, så jeg fant andre dufter 🙂

Men siden min mor nå har vært død siden 1995, har jeg begynt å tenke på denne igjen – jeg begynner jo selv å nå skjels år og alder, og tenkte at det kunne være koselig å finne den igjen. Og snille Britt Åse, som har mer peiling enn meg, har sendt meg en prøve. En nydelig liten pakke (som jeg burde tatt bilde av), grønn pose med trekksnor, et lite klistremerke med den søte logoen, og inni der en parfymeprøve 🙂

Jeg hadde litt på håndleddet så fort jeg fikk åpnet den – full av forventning. Og det VAR noe kjent ved den. Men ikke helt. Lukt og hukommelse er noe spesielt, tror jeg. Det er nokså mange som har opplevd det Proust beskriver om Madeleinekakene – en bestemt aroma vekker til live et svært livaktig minne som man ikke visste om fra før.  Det har nok noe med at nesen har forbindelser til temmelig primitive deler av hjernen som ikke går veien om tankevirksomheten.

Men jeg opplevde ikke noe slikt minne denne gangen. Mulig det skyldes at duften er annerledes, eller at den utvikler seg annerledes på meg enn den gjorde på min mor (dette er svært individuelt har jeg skjønt). Heller ikke merket jeg noe til de forskjellige notene – denne har luktet det samme på meg hele tiden – en litt tung og søtlig blomsteraktig duft. Likevel – det ER noe der, noe kjent, som jeg ikke helt får tak i… men dette blir nok ikke min parfyme, tror jeg.

Sjokoladekake…

Publisert av
5

Sjokoladekake har jeg aldri vært god på. Nå prøver jeg Nigellas. Hun skriver selv: “This is the sort of cake you’d want to eat the whole of when you’ve been chucked. But even the sight of it, proud and tall and thickly iced on its stand, comforts. Serves 10. Or 1 with a broken heart. ”

Hvem kan motstå sånne sjokoladekaker? Den står i ovnen, og jeg skal teste den ut på mine døtre.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Publisert av
7

Dette er mannfolkets arrangement av denne folketonen fra Romedal, tekst av Petter Dass og her framført av Ringsaker kantori og Musikklinjekoret ved Stange VGS. Mannfolket på orgelkrakken, jeg står i første rekke i koret (rett bak klarinetten), og Kjersti rett bak meg (med sid pannelugg…). Skikkelig familiegreie? 😉

Ved 1.12 til 1.15 ser du også min kjære far og samboeren midt i bildet – rett bak orgelet på galleriet. (UTVILSOMT en skikkelig familiegreie, men det var fullt av andre folk der og, da – Vang kirke har plass til 1200 mennesker…)

Travel helg

Publisert av
Svar

.. men lite bilder dessverre. I går var jeg på 40 års jubileum for starten på realskolen. Noe originalt påfunn – det er jo vanligvis eksamener man feirer. Men ikke desto mindre kjempeartig – og jeg fikk prata med opptil flere folk jeg ikke hadde sett på 40 år. Vi hadde det kjempegøy og var enige om at vi holdt oss veldig godt. Veldig trivelig at også noen av lærerne kom og bidro med taler og historier, ikke minst Sigurd Osberg som holdt til i Ringsaker på den tida og underviste noen timer på Ringsaker realskole og konfirmerte de fleste av de tilstedeværende i 1970.
I dag har jeg gått en liten sopptur formedelst nydelig vær, men ellers har mannfolket og jeg i egenskap av stolte foreldre vært på jazzkonsert på Lillehammer. Yngste englebarn meldte seg på jazz-seminar i forbindelse med dølajazz.
26 ungdommer har tilbrakt 5 dager sammen med svært gode instruktører, og nå fikk vi se resultatet. Det var imponerende! Kjempebra tiltak også – skikkelig inspirerende for de ungdommene som fikk være med. Salen var full av stolte foreldre naturligvis. Instruktørene virket kjempedyktige, og denne festivalen gjør åpenbart en solid innsats for å sikre etterveksten i jazzmiljøet.
Min far sier at han spilte på festivalen for 30 år siden, så det er jo bra noen tar opp arven 🙂

Feiring av lillebror

Publisert av
3

Det er vel et tegn på at man begynner å bli gammal når lillebror blir femti år, hehe.
Vi klarte å overtale ham til en liten feiring i den engere krets her i huset. Vi var ti rundt bordet, og hadde det riktig så koselig. Tror bursdagsbarnet var fornøyd også. Siden jeg allerede har blogga at jeg plukka masse traktkantareller i går, var forretten selvsagt traktkantarellsuppe . Denne suppa er bare usannsynlig god…

Deretter hadde vi Julias Boef Bourguignon , selv om jeg hadde juksa litt… I den klassiske oppskriften skal det være braiserte sjampinjonger – siden jeg har fryseren fortsatt temmelig full av fjorårets kantareller som bør spises opp nå snart, så droppa jeg sjampinjongene og serverte sprøstekte kantareller og piggsopp ved siden av i stedet.

Tilbehøret for øvrig var sennepsbakte amandinepoteter:

Det er VELDIG godt (synes i allefall jeg…)
Fruktsalat til dessert. Så lenge den ikke kommer i sin helhet fra en boks- det meste av frukten bør være frisk (men boks er fint som grunnlag), synes jeg dette også er VELDIG godt som avslutning på et måltid som er såpass tungt som dette. Biffgryte fyller jo litt i magen.

En av gutta?

Publisert av
Svar

Skrev i februar at jeg var på rockekonsert med Stange VGS og hørte på englebarnet og andre flinke ungdommer.
Først nå har jeg funnet dem på YouTube. Må si jeg er imponert, både over musikken og det proffe opptaket. Kjersti synes jo ganske godt som eneste jente i dette ensemblet 🙂
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=pDkpeXUWD9I]

PS – velg beste oppløsning på denne videoen, med mindre du har en veeeldig treg linje

Kvinner vil forsørges?

Publisert av
Svar

Avisene skriver at seks av ti kvinner vil forsørges. Når man leser nøyere, er det kanskje ikke helt slik?
Det er et paradoks at Norge har et av verdens mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder – og samtidig har vi en av verdens beste permisjonsordninger, og er blant dem som føder flest barn i den vestlige verden.
Våre gode permisjonsordninger har hele tiden vært basert på at mor tar fri – tar far fri, taper han – og dermed familien – penger, fordi permisjonsutbetalinger alltid har vært basert på mors inntekt, og far tjener mest i de aller fleste norske ekteskap og samboerskap.
Det er vel ikke noe rart i at folk ønsker å ta vare på barna sine selv. Man skal ikke se bort fra at menn også ønsker dette, men det er i svært liten grad lagt til rette for at de kan gjøre det hittil.
Fru Storlien skriver kloke ord om at folk må få ta egne avgjørelser.
Det samfunnet kan gjøre er antagelig å legge forholdene til rette for at barna skal ha det best mulig – og at det ikke skal være et kjønnsspørsmål hvem som skal være hjemme?
Det bør heller ikke være et spørsmål om hvem som tjener mest.
I vår familie har mønsteret vært litt utenom det vanlige. Jeg har alltid tjent mest, mens mannen har hatt de fleste offentlige goder – mao, for oss har det vært lønnsomt at han har tatt ut en del av permisjonen, også da den var på skarve 16 uker. Som selvstendig næringsdrivende har man lite å hente av offentlige goder, til tross for økt innbetaling. Men se dette syter ingen om, til tross for at man ønsker flere kvinnelige etablerere…
Vi har vært velsignet med et godt nettverk, en fabelaktig dagmamma og arbeidstider som gjorde at ingen trengte å stresses opp og bringes til barnehage eller annet sted klokka sju om morran. Annet enn helt unntaksvis.
En slik periode hadde vi en sommer da de eldste var små, og min da ca 3 år gamle eldste datter krøllet seg sammen når jeg forsøkte å vekke henne – stressa som fy for å få alle opp før jeg skulle på jobb – og sa: Jeg er itte ferdig med å sove!
Et perfekt system som passer for alle finnes neppe – men samfunnet bør bestrebe seg på å legge forholdene til rette for mange valgmuligheter tror jeg.

Sudden flashback…

Publisert av
1

På youtube finner man det meste. Her er en av de sangene som fortsatt sitter igjen i meg fra min ungdom – i akkurat denne versjonen. Jeg forsøkte å lære meg det gitarakkompagnementet som Joan spiller her – og klarte det nesten…
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=nENJqEdyVCs]

Joan Baez synger den fortsatt (og holder seg veldig godt…)
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=KEZQdrVtPFg]
Legg merke til at hun har har forlatt Bob Dylans originaltekst en ørliten smule siden sist. I våre dager kan også kvinner tenke slik. Kanskje gjorde vi det på syttitallet også, men våget ikke si det så åpenlyst? I alle fall ikke gjøre om på teksten til selve guruen sånn uten videre.

Lill Lindfors har sunget en aldeles glimrende svensk oversettelse av denne – som dessverre ikke ligger på youtube…

PS
Og her bør jeg utvilsomt legge inn et lite “In memoriam” til min onkel Rolf. Min kule onkel, som flyttet inn hos oss da jeg var ti – mao. jeg fikk en storebror, alle jenters drøm i den alderen? En skikkelig kul storebror som spilte kort med meg, tok meg med på kule ting sammen med store, voksne kamerater som min mor aldri ville sluppet meg ut sammen med hvis ikke lillebroren hennes hadde vært med ;-), lærte meg å danse swing og hadde all den kule musikken…Ikke minst Bob Dylan og Joan Baez
De eldste jentene mine rakk også å treffe og bli kjent med ham – han døde dessverre alt for tidlig, ble bare 52 – men han betydde mye, i alle fall for meg i min oppvekst. Det samme gjorte mormor – som også bodde hos oss. Å vokse opp i en storfamilie som faktisk fungerer (og ikke kjefter og krangler mer enn måtelig) er en stor gave for barn.