Kategoriarkiv: familie

Årets nyttårsbetraktning…

Publisert av
3

Har brukt noen timer nå til å bla meg gjennom årets blogginnlegg – og det slår meg at jeg er en usannsynlig privilegert person.

Riktignok startet året med et kraftig smell for mitt vedkommende, (bildene er vekk, det skal vi komme tilbake til), men der jeg tilbrakte noen dager på sofaen og så på fjernsynsoverføringene fra Haiti, var jeg fullstendig klar over at jeg hadde lite å klage over. Nå, snart ett år seinere har jeg et svakt arr i panna og en ny bil å vise til som minner om dette uhellet. På Haiti er de ikke så heldige.

Fartet mye har jeg også gjort i år, selv om det stort sett har vært korte turer. Mannfolket ga meg en Londontur i presang i fjor jul – og denne gjennomførte vi i slutten av januar, selv om jeg ikke var særlig pen. Det var en kjempefin tur, London er en by man aldri blir lei av eller ferdig med.

I mai dro Ringsaker Kantori til Polen på korfestival, det var absolutt en fantastisk vellykket og minnerik tur. Jeg har aldri vært i Polen før 🙂

Vi hadde også en koselig ferieuke i København i selskap med to unge turtelduer.

Og en ny tur til Købehavn med Vokalensemblet Cantarelle.

Likevel tror jeg det var turen til Praha i oktober som tok kaka, i den grad at vi planlegger en ny tur dit i april 🙂

I hagen har vel året vært på det jevne. Forrige vinter var kald, og mye strøk med – særlig av klatreplanter og trær. Årets vinter ser jo heller ikke særlig lovende ut :-(. Sommeren var heller ikke av den minneverdige sorten, men i juli har jeg blogga en del om godt vær og mange rosebilder, og årets paella var ualminnelig vellykket.  Elines blåveis var også en av årets begivenheter.  Graven er nå som sagt slettet, så jeg er svært glad for at jeg grov opp disse blåveisene i uvanlige farger. Og «hagens fem fineste» nådde mange bloggere, også folk jeg ikke kjenner i det hele tatt. Mye fint å se!

Teknologisk sett har jeg flytta bloggen til eget domene – noe som gjør at jeg har mistet en del bilder (dvs jeg har dem på backup, men det er en kjempejobb å legge dem inn i bloggen igjen…), men er ellers veldig godt fornøyd med dette. Kindle er nok årets anskaffelse – er stadig like fornøyd med lesebrettet.

Mine nærmeste er stort sett friske og spreke, årets nyttårskalkun ble fortært hos bestemor i går. Min bror ble 50 og feiringen foregikk hjemme hos oss.

Ellers er de fleste treff på bloggen min etter søk på sopp 🙂

Likevel velger jeg å henge opp igjen denne:

og denne:
[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=-70-8KNNPs8]

Godt Nyttår, alle venner i cyberspace!

Førstejuledagsfrokost

Publisert av
2

 

 

Her er litt av maten og litt av gjestene… 36 stk. Det er koselig å samle slekta, selv om jeg fikk for lite tid til å prate med folk i år. Mannfolket var opptatt med bilberging, det er han som pleier å stå for kaffekokingen. Døtrene var flinke da.
Julemat til 36 personer er først og fremst et spørsmål om logistikk. 19. desember er sildedagen, da legges også oksefileten til graving. 4 typer sild i år, jeg forsøkte meg for første gang på tomatsild. Brukte denne oppskriften, sånn bortimot. De andre sildene legges i en lake av 1 del vann, 1 del eddik (7%) og 1 del sukker. Bortsett fra sherrysilden som har 1 del vann, 2 deler sherry og bare en liten dash med eddik. Sherrysilden har for øvrig løk, druer og valnøtter – og krydres med nellik og dill. Glassmestersilden har tynne gulrotskiver i tillegg til masse løk, og krydres med sennepsfrø, sursildkrydder og laurbærblad. Og masse dill. Paprikasilden har paprika og sølvløk, og krydres med sursildkrydder og masse dill. Dill er tingen.
Gravet kjøtt er også veldig enkelt. Like derer salt og sukker (ca 1 dl av hvert) blandes sammen og det krydderet man måtte ønske tilsettes. Jeg pleier å bruke rikelig med basilikum til jul. Det viktigste her er hygiene. Kjøttet snus hver dag, og etter 5-6 dager er det ferdig. Serveres enten med sennepssaus eller rømme iblandet hele tyttebær. Det siste er best…
Karamellpuddingen kokte jeg også i god tid i år – det gikk aldeles brillefint, det skal jeg fortsette med. Mindre stress like innpå. Karamellpudding er en enkel og rimelig dessert som alltid er populær.
Juleskinken er ferdigkjøpt, spekematen og røkelaksen er milde gaver.
Kyllingleverposteien har jeg lånt oppskrift hos Gunda til. Den er kjempegod. Kokte sylte selv i år også, det er egentlig veldig lett når man ikke gyver løs på et hode som må vannes ut og sånn. Brukte en bit ribbe og en høne – det ble jo bare megagodt.
Ribbe, innmatpølse, pinnekjøtt, surkål, kålrotstappe og riskrem er rester fra i går – multekrem av bestefars siste multeglass. Den måtte spises med andakt.
Nå er vil vel belåtne, jeg har slitne bein. I morgen skal jeg på jobb, så oppvasken tilfaller noen andre.

Kjersti er på utstilling

Publisert av
Svar

Noen lokale ildsjeler har gått i gang med å ruste opp «Folkets hus» – hvor jeg gikk på danseskole og kino i min barndom 🙂 For å skape blest om tiltaket, arrangerer de kunstutstilling.
Kjersti har gått på kunstskole på Hamar i flere år, og selv om musikken tar det meste av hennes tid nå til dags, er hun flittig til å male og lager mye spennende. Nå har hun fått en vegg på utstillingen 🙂 Hun var riktignok litt betenkt da hun så publikum på åpningen -(det er jo bare gamle folk her…) – jeg vil tro de fleste av hennes bilder appellerer mer til et yngre publikum. Men det er jo gøy å få være med uansett. Det var mye fint her, stor stemning, musikk, gløgg og ordføreren åpnet det hele.

Med håp om vår…

Publisert av
Svar

http://www.youtube.com/watch?v=OshRvrVBaWE

Spring Carol er vel nettopp noe vi gjerne hører nå midtvinters. Ellers er det jo greit med desember – det er januar og februar som er forferdelige.
Her i heimen er det matlaging og husvask og rydding som har foregått i dag…
Har lagd samme ostekaka som sist, regner med biskopen tåler et gjensyn med denne etter to år 🙂 – de andre gjestene er ikke de samme. Struller er stekt, og mye husvask gjort i dag med god hjelp av flinke døtre. Den yngste har dårlig samvittighet – hun har ikke vasket det minste, kun pleid sine kunsteriske talenter i dag. Hun skal være med på en lokal kunstutstilling før jul, og stresser med å få ferdig bilder til i morgen. Dessuten skal hun synge en liten solo på morgendagens Ni lesninger, og har vært ute og øvd med sin far. Jeg har lovet henne at det alltids er noe rot og møkk igjen til henne også.

Lørdag med sang og sushi

Publisert av
1

Nå er det riktignok blitt søndag, men nettet har vært borte i flere timer her.  I dag har vi vært og hørt på den årlige konserten til Stange videregående skole – de pleier  å ha en konsert før jul både i Stange og Ringsaker kirke. Jeg har vært på konserten en del ganger før, men i fjor og i år har jeg jo en ekstra grunn, siden vår yngste datter Kjersti går på denne skolen. Det virker som en skole med et meget godt miljø – man kan jo tenke seg at med et såpass fokus på musikalske prestasjoner kunne det føre til press og konkurransementalitet. Nå kjenner jeg jo ikke miljøet fra innsiden, men på Kjersti virker det som om dette er et miljø som tar vare på initiativ og støtter opp om de som hiver seg utpå – og det er jo kjempebra. Det var en fin konsert også i år. Koret imponerer (alle som går på musikklinja må synge i kor, uansett hva de ellers driver med). Dirigenten mente at koret var muligens bedre i fjor, men jeg tillater meg å være litt uenig her.  Jeg synes spesielt gutta hadde mer å fare med i år. Det er vel svakheten som ligger i korta  for et såpass ungt ensemble, det skal litt til at de har noen virkelig malmfulle basser. Men det kan jo hende at det har vært mer slitsomt for korlederen å banke repertoaret inn i hue på dem, hva vet jeg.

Kjersti og noen venninner stilte på audition med Eva Ugaldes Miserere. Det er et flott verk, og de fikk det med. Her er framføringen i Ringsaker – litt urent på midten der, men stort sett syns jeg de var veldig flinke. Antagelig kommer det et bedre opptak fra Stange, dette er tatt med min mobiltelefon. Dette er ikke et enkelt verk. Eva Ugalde er en ung, baskisk komponist. Dessverre har de fleste av verkene hennes tekster på baskisk – det gjør dem jo litt mindre tilgjengelige for et allment publikum, men Miserere er jo god kirkelatin.

Etter konserten ble jeg shanghaiet til å kjøre nest yngste datter til Brumunddal. Ikke akkurat planen, men snille mødre stiller opp. På veien pekte avkommet på Brumunddal Sushi, som visstnok har fått masse skryt. Så på veien tilbake stoppa jeg for å sjekke om de hadde stengt – det hadde de ikke. Så mannfolket og jeg har kosa oss med sushi i kveld. Brumunddal ypper seg skikkelig etter bymarkeringen. De har til og med fått sushi og et ordentlig kjøpesenter. Men de har noen skikkelig harry juledekorasjoner, da. Smak har de ikke, brumunddølene, hohoho

Hvem skulle trodd det?

Publisert av
4

Men nå kommer det altså et parfymeinnlegg i bloggen min!!!

Sjekk ut Britt Åses innlegg om Arpège fra Lanvin. Denne parfymen brukte min mor så lenge jeg kan huske – men siden hun døde i 1995, brukte hun nok den utgaven som nå kalles «vintage». Den lages ikke lenger, i alle fall ikke i originalutgaven. Men den har fått en ny utgave, under samme navn og med samme koselige mor/datter-vignett. Siden jeg ikke har peiling på parfyme, har jeg ikke visst noe om dette, men tittet litt etter denne når jeg har passert taxfrebutikkene de siste åra. Grunnen til det er at jeg alltid syntes den luktet så godt når min mor brukte den, men selvsagt – i ungdommen ville jeg jo for alt i verden ikke lukte som mora mi, så jeg fant andre dufter 🙂

Men siden min mor nå har vært død siden 1995, har jeg begynt å tenke på denne igjen – jeg begynner jo selv å nå skjels år og alder, og tenkte at det kunne være koselig å finne den igjen. Og snille Britt Åse, som har mer peiling enn meg, har sendt meg en prøve. En nydelig liten pakke (som jeg burde tatt bilde av), grønn pose med trekksnor, et lite klistremerke med den søte logoen, og inni der en parfymeprøve 🙂

Jeg hadde litt på håndleddet så fort jeg fikk åpnet den – full av forventning. Og det VAR noe kjent ved den. Men ikke helt. Lukt og hukommelse er noe spesielt, tror jeg. Det er nokså mange som har opplevd det Proust beskriver om Madeleinekakene – en bestemt aroma vekker til live et svært livaktig minne som man ikke visste om fra før.  Det har nok noe med at nesen har forbindelser til temmelig primitive deler av hjernen som ikke går veien om tankevirksomheten.

Men jeg opplevde ikke noe slikt minne denne gangen. Mulig det skyldes at duften er annerledes, eller at den utvikler seg annerledes på meg enn den gjorde på min mor (dette er svært individuelt har jeg skjønt). Heller ikke merket jeg noe til de forskjellige notene – denne har luktet det samme på meg hele tiden – en litt tung og søtlig blomsteraktig duft. Likevel – det ER noe der, noe kjent, som jeg ikke helt får tak i… men dette blir nok ikke min parfyme, tror jeg.

Sjokoladekake…

Publisert av
5

Sjokoladekake har jeg aldri vært god på. Nå prøver jeg Nigellas. Hun skriver selv: «This is the sort of cake you’d want to eat the whole of when you’ve been chucked. But even the sight of it, proud and tall and thickly iced on its stand, comforts. Serves 10. Or 1 with a broken heart. »

Hvem kan motstå sånne sjokoladekaker? Den står i ovnen, og jeg skal teste den ut på mine døtre.

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

Publisert av
7

Dette er mannfolkets arrangement av denne folketonen fra Romedal, tekst av Petter Dass og her framført av Ringsaker kantori og Musikklinjekoret ved Stange VGS. Mannfolket på orgelkrakken, jeg står i første rekke i koret (rett bak klarinetten), og Kjersti rett bak meg (med sid pannelugg…). Skikkelig familiegreie? 😉

Ved 1.12 til 1.15 ser du også min kjære far og samboeren midt i bildet – rett bak orgelet på galleriet. (UTVILSOMT en skikkelig familiegreie, men det var fullt av andre folk der og, da – Vang kirke har plass til 1200 mennesker…)